Moro: Ikke godt betalt

– Du må gjerne skrive at nå er jeg arbeidsledig, sier Gabriel Michael Vosgraff Moro.

Nå skal han lære seg å tegne fordi hans neste bok er tegnede intervjuer med store internasjonale forfattere. Han synes fem år i Bokvennen holder.

– Tidsskriftet har utviklet seg mye fem år. Det har inntatt en større plass i den litterære offentligheten enn før. Vi har vunnet flere priser, to for innhold og én for layout til Aina Griffin. Min viktigste arv er at Bokvennen er blitt en tydelig litterær publikasjon som etter min mening fyller et viktig rom.

LES MER: Litteraturtidsskrifter trekker hver sin vei

Avskjedsintervju

Han deler visjon med påtroppende redaktør i Vinduet, Preben Jordal: Å lage et tidsskrift som de selv vil lese. I sitt avskjedsintervju i tidsskriftet han forlater, betegner Moro Bokvennen som et tidsskrift som er «åpent og nysgjerrig og tar seg selv på alvor, uten å bli for selvhøytidelig».

Han er stolt over hva redaksjonen har fått til «at fra å ha levd litt i sin egen boble i mange år», blir nå regnet inn sammen med de andre litterære tidsskriftene. «Det beriker hele det litterære feltet at vi har tre så store og solide norske tidsskrifter som i hovedsak handler om litteratur. Svenskene er misunnelige, og det med god grunn.»

Følg oss på Facebook og Twitter

Bredere

– Selv om vi favner forholdsvis bredt, mener jeg det ikke går på bekostning av kvalitet. Min visjon har vært å ha et åpent og bredt syn på hva god litteratur er, ha et internasjonalt blikk og ta journalistiske grep. Våre ulike spalter og miksen av stoff har gitt oss mye positiv respons, ikke minst utenfor landet. Da vi vant den nordiske prisen, ble vi omtalt som et friskt pust.

– Mens Jordal skal gjøre Vinduet smalere, skal Bokvennen bli bredere. Er det derfor du går?

– Nei, det er det ikke. Jeg går fordi jeg etter fem år føler at jeg har gjort det jeg kunne. Jeg er klar for nye oppgaver. Det blir interessant å se hvordan det går når det nå skal bli enda bredere og ha mer formen av magasin. Forskjellen på tidsskriftene blir åpenbart større.

LES MER: Årets beste bøker

Gir seg på topp

– Sitter tidsskriftredaktører lenge nok?

– Jeg synes jeg har gjort det. Etter fem år har jeg følelsen av å gi meg mens vi er på topp. Jeg har fått akkurat det spillerommet jeg har trengt hele tiden. Det er imidlertid en utfordrende posisjon å sitte i, og det er ikke en godt betalt stilling.

– Tungt arbeid med ­liten lønn?

– Jeg har fått utrolig mye igjen. Responsen har vært overveldende, og det har bare vært en glede å gjøre det. Bokvennen utgis av et lite forlag, derfor har betingelsene vært dårligere. Det har lite med min avgang å gjøre.

– Hva er ditt siste ord som Bok­vennen-redaktør?

– Mitt siste nummer er viet tegne­serier. Derfor: Je suis Charlie.