Miss Landmine til Kambodsja

I fjor ble verdens første Miss Landmine kåret i Angola. I august åpner konkurransen i Kambodsja.

Miss Landmine er en vanlig missekåring på alle måter, bortsett fra at alle missekandidatene er landmineoffer. De 20 kambodsjanske missekandidatene er i alderen 18 til 48 år, og alle representerer sin hjemprovins. I tillegg til tittelen Miss Landmine 2009, vinner den heldige missen en spesialdesignet protese.

7. august åpner utstillingen som viser fram alle kandidatene i Meta House Gallery in Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja. Dette er startskuddet for Miss Landmine Cambodia 2009.

LES OGSÅ: Kan motivere til sunt liv

Skjønnhetskonkurranser ulovlig. «Etter fjorårets omdiskuterte, hyllede og kontroversielle kroning av verdens første Miss Landmine i Angola i sørvest-Afrika, flytter nå prosjektet til et annet kontinent, kultur og land, som på samme måten er forbannet med en enorm mengde landminer som ligger igjen fra flere tiår med borgerkrig, nemlig Kambodsja i Sørøst-Asia,» skriver kunstneren bak prosjektet, Morten Traavik, i en pressemelding.

Samtidig som utstillingen åpner, åpner også mulighetene for publikum til å stemme på den missekandidaten de liker best.

I Kambodsja har det vært ulovlig å holde skjønnhetskonkurranser siden 1993. Allikevel har kambodsjanske myndigheter støttet Miss Landmine-prosjektet fordi det har et spesiell hensikt og ikke er en vanlig missekonkurranse.

LES OGSÅ:

Provoserende. Miss Landmine-prosjektet har provosert mange, og fikk mye oppmerksomhet da Kulturrådet trakk sin støtte til prosjektet. Senere har Miss Landmine fått tilbake pengestøtten fra Kulturrådet.

Min feministiske mor ble lite imponert over ideen om en skjønnhetskonkurranse. Her i Norge ses skjønnhetskonkurranser på som djevelens verk. De anses som veldig, veldig politisk ukorrekte, sier Traavik i et intervju med The Guardian, som er gjengitt på hans egen hjemmeside.

Han liker paradokset ved en skjønnhetskonkurranse for landmineoffer, der noe tragisk og noe vakkert blir satt sammen.

Jeg er sikker på at det vil komme motstand fra det kambodsjanske folk. Jeg kan høre det allerede: Hva? En konkurranse for de lidende? Det jeg prøver å oppnå, er å sette søkelys på et veldig alvorlig og unødvendig sosialt problem. Denne konkurransen utfordrer måten vi i vesten ser på den tredje verden på, sier Traavik.

Jeg er så lei av kampanjer med svarthvittfotografier av afrikanere eller kambodsjanere i fillete klær.