– Melgaard
 slår Munch
 i hjel

Hva skjer med kunsten når hundre år gamle uttrykk møter nye? Kan Bjarne Melgaards kunst kaste nytt lys på Edvard Munchs ikoniske bilder? Professor Svein Aage Christoffersen synes Munchmuseets utstilling er mislykket.

Moderne øye

– Edvard Munchs kunst gikk verden rundt med utstillingen The Modern Eye. Og det moderne øyet er det fortsatt Edvard Munch som har. Munch så på menneskelivet med et nytt blikk. Jeg ser ikke et slik nytt blikk hos Melgaard. Det er ikke et nytt øye som ser, mener Christoffersen.

Vårt Land har bedt teologiprofessoren se utstillingen sammen med oss. Christoffersen er professor i etikk, religionsfilosofi og fundamentalteologi, og forsker og underviser blant annet i feltet kunst og tro.

Slitasjekrav

På spørsmålet om Melgaards kunst har noe i et kirkerom å gjøre, svarer Christoffersen at det ligger utenfor utstillingens horisont, og sannsynligvis utenfor Melgaards. Den kunst som skal fungere i et kirkerom må først og fremst tåle den slitasje over tid som følger med et rom vi stadig vender tilbake til.

– Det kan finnes bilder av Melgaard som tåler det, men mye av det som er her, kan ikke brukes i et kirkerom. Kirkerommet tar stilling og taler selv. Mye kunst visner og dør der, fordi den ikke holder nivå med kirkerommet og tåler slitasjen.

– Kirkerommet kan også ha kunst til stede i kortere perioder og på den måten fritas fra slitasjekravet?

– Likevel er kirkerommet et sterkt rom. Det hjelper ikke bare å si at kunsten ikke skal være her så lenge. Den må kunne måle seg med kirkerommets egen tale. Mange bilder kan bli likegyldige når de kommer inn i kirkerommet.

LES MER: Vil ha Melgaard i kirken

Krusifiks

Christoffersen 
advarer imidlertid mot en tendens til å gjøre kirkekunsten 
beroligende og meditativ.

– En korsfestelse bør gjøre oss urolige. Hvis alle alterbilder er beroligende og ikke skaper uro, er vi blitt for sløve. Meditasjonen under et krusifiks skal aldri bli virkelighetsflukt. Uansett hvor mye pomp og prakt det er rundt, så henger det en mann der på et kors som snakker om de som tapte, som led og bar lidelsen, den utfordringen må vi alltid ha der. Om en brutal måte å dø på blir virkelighetsflukt, så er det feil.

Christoffersen ser en voldsom aggressivitet i uttrykket til Melgaard.

– Det er en voldsom sammenkobling av aggresjon, brutalitet og sex. Noen promovering av barnepornografi ser jeg imidlertid ikke. Aggresjonen hans er rettet mot destruksjonen og tilintetgjørelsen.

LES MER: Hva ... ???

Undergangen

The end of it all has allready happened er tittelen på utstillingen. Slik sett er det en undergangsstemning i bildene. Det vil Christoffersen ta på alvor. Er det slik at vi er forbi slutten?

– Driver energien i seksualiteten oss i døden? Eller er det mulig å stå imot denne driften? Der er bildene tvetydige. Jeg synes kunst skal få meg til å se noe jeg ikke har sett eller forstå noe jeg ikke har forstått. Melgaard gjør ikke det. Sammenhengen mellom sex, aggresjon og død er ikke noe nytt. Det gamle temaet er også aktuelt når folk strømmer til for å se en polert variant i 50 Shades of Grey.

LES MER: Kunst på kirkens premisser

Ikke provosert

Christoffersen blir ikke provosert av bildene.

– Samfunnet oversvømmes av pornografi, og en penis er ikke en provokasjon lenger. Sånn sett blir utstillingen litt likegyldig. Jeg går ikke rystet ut.

Det som ryster Christoffersen, er et nyhetsbilde med krig og terror, og der de seksuelle 
sidene ved aggresjonen rulles opp i rettssaker om grusom barnemishandling.

– Når Melgaard ikke ryster meg, kan det også henge sammen med at aggresjonen i bildene tar overhånd, sier han.

Sex og vold

– Vi kommer ikke utenom at sex, vold og død hører sammen. Så er spørsmålet hvordan vi greier å stå imot undergangskreftene. Der er jeg usikker på om Melgaard har noe å by på. Han kan si at det ikke er hans oppgave å stå imot, men bare peke på at de er der. Ja, men da må han si noe nytt om undergangskreftene.

– Hva skjer med Munch i utstillingen?

– Melgaard slår Munch i hjel. Det aggressive uttrykket overtar rommene. De holder på med de samme temaene. De ser aggresjonen i det seksuelle og mellom sex og død. Men Munch har en helt annen holdning, både en fortvilelse over aggresjonen og et forsøk på å finne en form for oppstand mot dødskreftene i aggresjonen. Jeg tror ikke han prøvde å hente energi fra aggresjonen slik Melgaard gjør det. Menneskene er dypere hos Munch enn hos Melgaard, mener Christoffersen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Lystens hage

Han peker på den nederlandske 1400-talls-maleren Hieronymus Bosch og hans maleri Lystens hage.

– Det er heller ingen pyntelig fremstilling av menneskelig lidenskap. I hans bilder hentes det underbevisste driftslivet opp på en mye mer truende måte enn hos Melgaard. Å tro at dette perverse, om du vil, er noe helt nytt – så se på Bosch, sier Christoffersen.

I kirkelig sammenheng er det en tendens til å snakke seksualitet som noe pent og pyntelig og Guds største gave, bare vi holder det innenfor ekteskapet.

– Sex er farlig, sex er drift, det er å miste kontroll. Vi kan ikke bare snakke pyntelig om det seksuelle. Der kan jeg si at jeg foretrekker Melgaard fram for en del kristelige «sex-er-den-fineste-gave-bøker», sier Christoffersen.

– Kirken har helt fra Augustin vært opptatt av at seksualdriften også herjer med oss. Utstillingen er en påminnelse om dette, men den sier ikke noe nytt om det.

Til tross for all brutaliteten, vil ikke Christoffersen anklage Melgaard for å sette opp aggresjonen som et ideal.

– Men om du spør hva vi kan møte aggresjonen med, så blir det tomt. Kanskje ønsker han ikke å møte den med noe. Kanskje henter han en kraft i 
aggresjonen som han kan bruke til å stå imot med. Han har ikke noe annet å vise til, sier Christoffersen.