– Mange husker ikke lenger hva de liker

Å «kle på seg» dagens spilleliste, er blitt like vanlig som leppestiften. Sju av ti nordmenn strømmer musikk.

Hva gjør den voldsomme tilgangen med våre lyttevaner? Vi har spurt forsker Anja Nylund Hagen. Under forskningsprosjektet Sky & Scene ved Universitetet i Oslo, jobber hun med en doktoravhandling om hvordan de nye strømmetjenestene former våre vaner og påvirker opplevelsen av musikk.

LES OGSÅ: Kraftig fall i piratkopiering

Stor spredning

Her er noen av funnene: Vi lytter på flere artister innenfor flere sjangre enn før. Tallene fra Wimp viser at en av tre brukere i 2012 ikke lyttet til noe av den musikken de hadde hørt på året før. Valgets paradoks er at det er blitt vanskeligere å velge.

– Mange sier de ikke lenger husker hva de liker, påpeker Nylund Hagen.

Selv om CD- og LP-samlinger er stuet vekk, samler mange fortsatt på musikk. Nå som ­digitale spor i våre egne spille­lister. Mens noen bare har én spilleliste, kan andre operere med hundre forskjellige.

Kontekst

Lytterne lager spillelister for en hver anledning: En for trening, en for lekselesning, en sommerliste og en for høst. Musikktjenesten knytter også lister opp mot festivaler, konserter og plateutgivelser. I dag vil du også finne en egen liste med 17 skotske sanger i anledning folkeavstemmingen på torsdag.

Wimp lager også sine egne begivenheter: Nylig har de kåret tidenes beste norske coverlåter, og i forbindelse med Leonard Cohens nye plate og 80-årsdag har de satt sammen en liste med den 50 beste Cohen-låtene. Plate­selskapet Sony sa ja og leverte «Cohen-topp-50» som et digitalt album.

LES OGSÅ: Platesalget stuper – satser på gospel

Egenart

Ett fenomen som slår Anja Nylund Hagen er hvor individuell bruken av musikk­tjenestene er.

– Når vi åpner Spotify eller Wimp, tar vi tjenesten i bruk på hver vår måte, sier hun.

I hennes forskning finner vi Emma (17) som endrer sine spille­lister hele tiden. Hun kopierer en liste over i en ny og sletter sanger og føyer til nye.

– Siden de fleste heller legger til enn å slette, har spillelistene lett for å vokse i størrelse slik at valget igjen blir vanskelig, påpeker Nylund Hagen.

Enkelte spillelister består av få sanger, andre kan inneholde tusen musikkspor.

Øyeblikket

Louise (17) har en liste hun kaller «Star» som hele tiden er i forandring. Slik inneholder den til en hver tid den musikken hun liker for øye­blikket.

– Hvor blir det av den konsentrerte lyttingen?

– Selv om noen fortsatt lytter til hele album, er lyttingen mer oppstykket. Færre forholder seg til titler og navn. Lytteøyeblikket er dedikert og man lytter gjerne til flere artister og sjangre, for mange er det likevel mindre som fester seg, påpeker forskeren.

Nathalie har egen liste med rolig musikk som hun kan lytte­ til mens hun studerer. Å finne passende musikk til trening er ikke like lett, så den listen er nokså stabil.

Siden hun liker stor grad av kontroll over musikken, passer det dårlig for henne å bruke de mer eller mindre tilfeldige utvalgene av musikk som strømmetjenestene tilbyr.

LES OGSÅ: Norsk plateselskap kutter strømming

Shuffle

En av dem kalles rett og slett radio. Velger du den, vil musikken bli valgt for deg med utgangspunkt i dine egne lister, litt på samme måten som når nettbokhandelen forteller deg at de som har kjøpt denne boka, liker også disse andre.

Mens den gamle LP-en stort sett ble spilt fra spor én, har alle CD-spillere gjerne en shuffle- eller random-funksjon som gjør at rekkefølgen brytes opp. Slik kan du også velge en shuffle­funksjon på dine spillelister, slik Kristian (21) ofte gjør. Hans spillelister kan inneholde hundrevis av sanger. Listen får sitt eget liv ved å bli spilt av i ulik rekkefølge. Slik får han kontroll på innholdet, men ikke på kombinasjonene.

– Studien viser eksempler på individuell bruk som speiler noen av strømmetjenestenes muligheter og karakteristiske lyttermåter. Og ikke minst viser den at folk fortsatt forholder seg personlig til musikk, men delvis på nye måter, avslutter Nylund Hagen.