– Litteraturhistorien overser oversettelser

Når andre lands litteratur utgis på norsk, glemmer anmelderne ofte å kommentere oversettelsen. Når den norske litteraturhistorien skrives, er oversatt litteratur utelatt.

[ • Hvilke oversettere mener du fortjener en plass i vår litteraturhistorie? Skriv dine forslag på verdidebatt.no. ]

Vårt Land har spurt litteraturkjennere: Dersom norsk litteraturhistorie også inkluderte oversatte verk, hvilke oversettelser burde da med?

Vi har bedt dem å «nominere» fem oversettelser som de mener fortjener en slik oppmerksomhet. Bakgrunnen er et utspill fra forlagsredaktør Leif Høghaug i avisens litteraturbilag Varme Boller i november. Der sa Høghaug at norsk litteraturhistorie «burde handle like mye om oversatte verk som de norske».

– Oversettelsene utgjør et vesentlig bidrag til vår litteratur, mener han.

Høghaug mener oversatte tekster utvider vårt språk og forestillingsverden. Ord og uttrykk som ikke finnes på norsk må finnes opp, og vi får nye måter å tenke på. Derfor er oversettelsesarbeid så viktig, mener han.

[ • Hvilke oversettelser mener du har utvidet vårt språk og våre tanker mest? ]

Høghaug viser til Sverre Dahls oversettelse av den østerrikske forfatteren Thomas Bernhard. Han mener Dahls oversettelse har hatt stor innvirkning på en generasjon norske forfattere. Geir Kjetsaas arbeid med Dostojevskij og Tolstoj, og Tormod Eides oversettelse av Aristoteles er andre eksempler.

Liv Riiser er litteratur- og teaterkritiker i Vårt Land. Her er de fem oversatte bøkene hun mener er helt sentrale.

Marcel Proust: På sporet av den tapte tid

Oversatt av Anne–Lisa Amadou

Anne-Lisa Amadous norske oversettelse av Prousts romanserie er i seg selv et livsverk, og en milepæl i norsk oversetterhistorie. Arbeidet pågikk fra 1963 til 1992, med fortløpende utgivelser som høstet en rekke priser. Oversettelsen er holdt i en moderat konservativ språkform, og skapte sin egen stil og språktone som siden har påvirket norske forfattere. Høsten 2013 kom en oppdatert versjon av første bind i serien – Veien til swann – utført av Amadous venn og elev Karin Gundersen.

Virgina Woolf: Til fyret

Oversatt av Merete Alfsen

Romanen er ett av modernismens mest sentrale verk, og ble første gang oversatt til norsk i 1948. I Peter Magnus Mortensens oversettelse ble den hetende De dro til fyret, mens Merete Alfsens oversettelse fra 1995 heter Til fyret. Merete Alfsens oversettelse er frisk og vital, og bærer preg av solid håndtverk og god, norsk språkføring. Hun har også oversatt andre av Woolfs romaner, deriblant Bølgene, Jacobs rom og Orlando.

Thomas Mann: Trolldomsfjellet

Oversatt av Per Quale

Thomas Manns roman fra 1924 kom første gang på norsk under tittelen Trollfjellet i 1935. Siden er den blitt oversatt flere ganger, sist av Per Quale under tittelen Trolldomsfjellet i 2002. Per Quale holder i det omfattende og mangfoldige romanstoffet med sikker hånd, og kombinerer språkglede med fagkunnskap. Per Quale har også oversatt Lotte i Weimar, som han fikk oversetternes egen pris, Bastianprisen for.

Jane Austen: Stolthet og fordom

Oversatt av Merete Alfsen

Jane Austen og Merete Alfsen kler hverandre som hånd i hanske. Alfsen fanger Austens muntre og kvikke stil, og skriver den norske teksten med den samme kløktige observans og sans for detaljer som originalen fra 1813. I 1997 oversatte Merete Alfsen Fornuft og følelse, og i 2009 kom hennes oversettelse av Stolthet og fordom. Romanen om Elizabeth Bennet og den hemmelighetsfulle og dragende Mr. Darcy ble første gang utgitt i 1813, og er Jane Austens mest leste og populære. På norsk er den kommet i flere oversettelser, første gang i 1930.

Witold Gombrowicz. Dagboken

Oversatt av Agnes Banach

Den polske forfatteren Witold Gombrowicz som levde store deler av sitt voksne liv i Argentina, og sine eldre dager i Frankrike, skrev seg opp fra nærmest ingenting og inn i verdenslitteraturen med Dagboken 1953-1969. Her sparker han til alle kanter som en rabiat tenåring, refser polsk litteratur og kulturlivet i sin alminnelighet, og kommenterer sitt eget og andres forfatterskap uten kryss og b. Dagboken ble en viktig inspirasjonskilde for en rekke norske forfattere etter at den kom på svensk i 1990, den norske utgaven er delt i to bind, og kom i 2012 og 2013. Agnes Barnach fikk Kritikerprisen i 2012 for sin oversettelse av første del av verket, og holder stilen i del 2.

Les hvilke oversettelser andre litteraturkjennere mener hører hjemme blant de viktigste og beste i papiravisen 7. januar.