Kunst

Kvinnekunst blir oversett

To av tre billedkunstnere er kvinner. Likevel kjøper museene mest kunst av menn. – Selv om de er viktige kunstnere, behandles de som en utgruppe, sier bokaktuelle Gunnar Danbolt.

Han har skrevet en 350 siders bok om norsk kunst etter 1990. Særlig norsk er kunsten imidlertid ikke.

– Kunstnere er internasjonalt orienterte og lite opptatt av det nasjonale. Å spørre etter det norske ved norsk kunst er et forlatt stadium, sier Danbolt.

Norsk kunst har aldri vært så internasjonal som i dag.

– Mange norske kunstnere er store ute. De fineste institusjoner står åpne for dem. Er det et kriterium for en gullalder, er vi inne i en veldig rik periode i dag, sier Danbolt.

Men altså rikest for mannlige kunstnere. Også store museer i utlandet foretrekker menns kunst.

– Kvinnene er viktig innenfor alle de tendensene jeg har skrevet om, likevel behandles de som en utgruppe. Institusjonene forsvarer seg med at de bare har ett kriterium og det er det estetiske eller kunstneriske. Det forundrer meg, sier Danbolt.

Kvinner en utgruppe. Han refererer til at museene også vil forsvare seg med at det er blitt bedre, og at de store museene i utlandet ikke er bedre. Begge deler stemmer. Etter årtusenskiftet har bildet endret seg. Ifølge 2010-statistikk er fordelingen for innkjøp 63 og 37 prosent.

– Tallene er likevel langt fra tilfredsstillende, mener Danbolt.

Pompidou-senteret i Paris ligger på 17 prosent. For London-museene Tate Britain og Tate Modern er andelen kunst laget av kvinner på 13 prosent. Tallene gjengis i Danbolts bok.

En annen forklaring er at samlingene delvis er bygd opp tilbake til en tid da mannlige kunstnere var enerådende. Danbolt peker imidlertid på at Nasjonalmuseet i tiåret 1990-2000 kjøpte mer enn ti verk av menn for hvert verk av en kvinne.

– Hvorfor er det slik? spør Danbolt.

En ond sirkel mener han det er; noen er i siget og blir mye omtalt.

– Men hvis du ikke har utstillinger på de riktige stedene, er det ingen presse som interesserer seg for deg, sier Danbolt.

Samisk kunst oversett. Under arbeidet med boken slo det Danbolt at også samiske kunstnere er oversett. Derfor er det blitt et helt kapitel om dem i boken der han viser noe av det som skjer i samisk kunst.

– Den samiske kunstneren Aslaug Juliussen er kjent i Nord-Norge, men ufortjent lite i sør. Derfor er hun med flere steder i boken, sier Danbolt.

En rekke av våre ledende bildekunstnere er kvinner og er godt representert i museene.

– Er de først kommet inn er de med flere steder. Men det er så mange som ikke er det. Slike som Ingrid Berven, Ida Helland-Hansen, Aslaug Juliussen og for så vidt også Borgny Svalastog, sier Danbolt.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst