Kunstneren Inger Sitter er død

Billedkunstneren Inger Sitter (85) er død etter lang tids sykeleie, melder NTB.

– Hun sovnet stille inn på sitt kjære Tjøme onsdag 11. mars, med vårsolen tittende inn gjennom vinduet, og med sine nærmeste ved sin side, heter det i en uttalelse fra de etterlatte.

Jobbet for kunstnerne

Sommeren 2011 fikk Sitter en alvorlig kreftdiagnose. Hun har den siste tiden blitt behandlet ved lindrende enhet på Tjøme sykehjem i Vestfold.

Hun har i mange år vært en av Norges største billedkunstnere. Sitter ble født i Trondheim 18. oktober 1929. I 1948 deltok hun for første gang på Statens høstutstilling.

I 1981 ble hun den første kvinnen som ble utnevnt til professor ved Statens Kunstakademi. Hun er representert i en rekke norske og utenlandske museer og samlinger. Hun har dessuten hatt en rekke tillitsverv og har arbeidet for å bedre kunstnernes kår. I 2010 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Året etter ble hun tildelt Norsk kulturråds ærespris for sin innsats for norsk kulturliv.

Utsmykket regjeringskvartalet

Som maler og grafiker stod Inger Sitter for utførelsen av Picassos Fuglen på kortveggen til Y-blokka i regjeringskvartalet. Da regjeringen i mai i fjor bestemte at Høyblokka skulle stå, men Y-blokka rives, gjorde Vårt Land dette intervjuet med henne.

Intervjuet stod på trykk 27. mai 2014.

– Høyblokka blir stående, mens Y-blokka rives. Du og Carl Nesjar var sentrale i utsmykningen av de to regjeringsbyggene. Jeg spør som idrettskommentatoren: Hva føler du nå, Inger Sitter?

– Jeg er først og fremst veldig, veldig lettet over at høyblokka blir stående. Det er den jeg føler meg mest knyttet til. Men det er klart det er tragisk om de river Y-blokka.

– Regjeringen bedyrer at Y-blokkas utsmykning skal tas vare på ...

– Veggen med Picassos Fuglen er 15 meter bred og mangfoldige tonn tung, men jeg må nesten stole på at de finner en løsning.

– Hvordan har du opplevd prosessen?

– Aldeles forferdelig. Det er absurd at de har tenkt tanken. Dette har vært en verdensnyhet, og verden er aldeles overrasket.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Hvorfor tenkte vi tanken?

– Kort sagt: Norge er en sportsnasjon.

– Vil du utdype?

– Hele mitt liv har jeg håpet, men vi har ennå ikke forstått hvor betydningsfullt kunst er.

– Hva ville dere formidle med regjeringskvartalet?

– Det viktigste var at Erling Viksjø og ingeniør Yngstad hadde kommet opp med denne sandblåste naturbetongen og teknikken som gjorde det mulig å lage utsmykningen direkte i byggematerialet. Det var en fantastisk ting den gangen. Inntil da hadde alle utsmykninger vært litt utenpåklistret, og ikke en organisk del av bygget.

– Hva symboliserer Regjeringskvartalet for deg?

– Jeg var svært ung, 27 år, da vi begynte på det. Samtidig begynte jeg på min datter, som ble født da utsmykningen var ferdig. Så det er vanskelig å skille opplevelsene fra hverandre. Også traff vi jo Picasso i tillegg.

– Hvordan var det?

– Jo, det kan jeg si deg. Det var helt naturlig, haha. Han var så direkte og naturlig. Rett på sak, ikke noen selvhøytidelighet.

– Regjeringskvartalet trekkes gjerne fram som selve symbolet på en viktig epoke i norsk historie: arbeiderpartistaten. Er det slik for deg?

– Jeg har bodd utenfor Norge halve livet, så jeg har ikke det intense forholdet til Norge som mange andre har. For meg er Europa en helhet. Jeg føler meg som europeer.

– Hva vil du ha mer av i norsk politikk?

– Jeg skulle ønske politikerne ikke var så engstelige for å ta ansvar. Rådgivere, komiteer, utvalg – i dag forsøker man å fordele ansvaret på så mange som mulig. De prosessene er forferdelig forsinkende på arbeidet med de viktigste tingene i samfunnet.

– Hva ber du om tilgivelse for?

– Å, det kan være en hel del.

– Vil du komme med noen bekjennelser?

– Akkurat nå har jeg så mye annet å tenke på. Men der har jeg nok en del å gjøre.

– Hvem ville du heller snakket med akkurat nå?

– Carl Nesjar.

– Hvordan ville den samtalen vært?

– Veldig langsom, for han hører så dårlig, hehe.