Kunsten er fri!

ANMELDELSE: Kammerorkesterets direktør Per Erik Kise Larsen gikk rett inn i det som har preget nyhetsbildet verden over de siste dagene da han innledet konserten: terroren i Paris. – Vi lever i en del av verden der kunsten er fri, sa han blant annet, og oppfordret den fullsatte salen til å hilse velkommen de to franske solistene – François Leleux på obo og Isabelle Moretti på harpe – med stående applaus.

Det skjedde. Først en varm applaus for å vise solidariteten et norsk publikum kjenner overfor et Frankrike rammet av terroristenes kuler. Og underveis i konserten stadig brakende ­applaus for musikalske opplevelser av ypperste klasse.

Følg oss på Facebook og Twitter

Pariser-musikk

Et underlig sammentreff var det at to verk som Mozart skrev under sitt seks måneder lange opphold i Paris i 1778, innledet konserten. Symfoni nr. 31 i D-dur, «Parisersymfonien», innledet kvelden som ble et musikalsk overflødighetshorn. Leleux var også kveldens dirigent, og han hadde ingen problemer med å få Kammerorkesteret til å bli med på hans humørfylte tolkning av Parisersymfonien.

I Mozarts Konsert for fløyte og harpe i C-dur – transkribert for obo og harpe – forsto vi til fulle hvorfor Leleux omtaler Isabelle Moretti som sin favorittharpist. De teknisk briljante solistene inspirerte hverandre til et lekent samspill som begeistret konsertpublikumet. Den lyriske dialogen mellom oboen og harpen i 2. satsen omtales gjerne som et av de vakreste eksempler på Mozarts duetter. Solistene og orkesteret lyktes tirsdag kveld fullkomment i å overbevise om sannheten i dette.

BRAND-ANMELDELSE: Brandfarlige trosprestasjoner

Humørfylt

Avdelingen fra Tryllefløyten og deretter Don Giovanni, igjen transkribert for obo og orkester, ble rene ønskekonserten og viste igjen oboens kvaliteter som et sangbart instrument. Som en naturlig avslutning fulgte Sergej Prokofjevs første symfoni, «den klassiske», igjen med et orkester og en dirigent som til fulle forsto å utnytte verkets muligheter til humørfylt underholdning. Både som dirigent og solist overbeviste Leleux; ikke rart han ved flere anledninger har begeistret sitt publikum under Risør Kammermusikkfest.

Ekstranummer og stående applaus både som solidaritetshandling og som takk for en flott konsert, avsluttet kvelden. Orkester og solister formidlet glade musikalske opplevelser midt inn i en krevende virkelighet.