Kultur

Innfører aldersgrenser på mobilspill

Nå kommer aldersmerkingen du kjenner fra spillbutikken også på mobile plattformer.

Vi har hatt aldersmerking av dataspill på konsoll siden 2003, men ikke noe standardisert system for merking av mobilspill. Et nytt, internasjonalt samarbeid skal nå sørge for at også disse spillene får PEGI-merking, den samme merkingen som du kjenner fra spillcoverne du kjøper i butikken.

Tidligere har de ulike mobilbutikkene brukt sine egne systemer for aldersgrenser, noe som gjør at forbrukerne både kan finne ulike inndelinger og forskjellige aldersgrenser fra butikk til butikk. Det nye samarbeidsprosjektet IARC (International Age Rating Colation) er et felles, internasjonalt system for aldersgrenser, som samtidig tar regionale hensyn.

LES OGSÅ: Foreldre vet lite om sex og vold i dataspill

Enklere for foreldre

Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden, ifølge Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2014. Undersøkelsen viser at også at 4 av 10 barn og unge spiller på nettbrett, og like mange spiller på mobil.

Khalid Ezat Azam
, som er rådgiver for dataspill i Medietilsynet, mener den nye merkinga gjør det enklere for foreldrene.

– De trenger ikke lenger forholde seg til flere forskjellige aldersgrenser på mobilspill, i tillegg til de norske aldersgrensene på kino og de europeiske aldersgrensene for konsollspill. Hvis de kjenner aldersgrensene for spill i butikken, vil de møte de samme aldersgrensene i Google Play, sier Azam.

LES OGSÅ: Mobilspill kan gi avhengighet

Diskuterer i familien

Mathias Jensen (11) og pappa Terje nikker gjenkjennende til symbolene fra PEGI, som nå også skal brukes til å merke mobilspill. Mathias spiller både på mobil og nettbrett, og liker blant annet legospill og Minecraft.

– Pappa pleier alltid å si at jeg må huske å sjekke aldersgrensa på spillet først. Og han gir meg aldri koden jeg trenger for å laste ned, han må først sjekke spillene selv, sier Mathias.

– Det er veldig mange spill, og vanskelig å få tid til å følge med på alt i en hektisk hverdag, innrømmer Terje Jensen.

I familien er det fire barn i alderen 9 til 12 år, og han er veldig glad for at det finnes aldersgrenser som gjør det litt enklere å orientere seg i spilljungelen. Både han og Mathias syns det er bra at aldersgrensene blir standardiserte og godt synlige.

– Vi diskuterer ofte aldersgrensene, for det hender at barna mener de er feil. Da må vi se gjennom spillet først, og det har hendt de har fått lov til å spille et spill de egentlig ikke har vært gamle nok til, sier Terje Jensen.

LES OGSÅ: Det er makt i de spillende hender

Egenrapportering

Foreløpig er det bare Google Play som er med på det nye samarbeidet, det vil si alle mobiler og nettbrett som bruker Android som operativsystem.

– Jeg regner med at de jobber hardt for å få med flere aktører, også Apple, sier Khalid Ezat Azam.

Det nye systemet skal være enkelt å bruke for utviklerne, som selv fyller ut et skjema som angir hvor mye skadelig innhold de har i spillet sitt. Aldersgrensen blir deretter satt gjennom regionale standarder.

– Hvis utviklerne selv skal registrere spillet er det vel mulig å underrapportere hvor mye sex og vold et spill faktisk inneholder?

– Det vil alltid være en fare ved selvrapportering, men brukerne har alltid mulighet til å melde spillet inn dersom det viser seg at aldersgrensen ikke stemmer, sier Azam.

Forskjellen på konsollspill og mobilspill er at konsollspill blir vurdert av en sakkyndig instans.

– I Europa blir det vurdert opp mot 2000 konsollspill hvert år. Hvis PEGI skulle vurdere mobilspill på samme vis, måtte de ha vurdert 600-700 spill hver dag. Det blir rett og slett for mye jobb, sier Azam.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur