Hyllestkonsert for gospelkongen

Da nyheten om Andrae Crouchs bortgang nådde dirigenten og grunnleggeren av Oslo Gospel Choir (OGC), Tore Aas, slo det bena unna ham. Nå er sorgen etter hans gode venn og mangeårige samarbeidspartner i stor grad erstattet av takknemlighet for alt gospelkongen har betydd. Aas tror det vil merkes under Oslo-konserten på Sentrum scene 17. april. Samme konsert vil også bli holdt under Skjærgårdssang i august.

– Andrae Crouchs konsert i Larvik vinteren 1979 fikk meg til å ta barnetroen min på alvor. Litt senere inspirerte musikken hans meg til å starte OGC, ellers hadde det ikke blitt et slikt kor. Under den fem timer lange begravelsen hans i Los Angeles, opplevde jeg til fulle at gospelmusikken hans så til de grader også kunne bære gjennom død og sorg. Der og da bestemte jeg meg for å gi alle de andre nordmennene jeg vet han har betydd så mye for en påminnelse om at musikken hans lever videre, sier Tore Aas.

LES OGSÅ: Gospelkongen Andrae Crouch er død

Egen signatur

Den norske dirigenten og musikklæreren kan vanskelig tenke seg et eneste kristent ungdomskor her i landet som ikke har hatt minst én Crouch-låt på repertoaret. Den aller første låten OGC øvde inn var «We Are Not Ashamed». Siden er det blitt mange flere, men aldri så mange som sangerne og musikerne nå har fått under huden etter timelange øvelser i Storsalen i Oslo. «Jesus Is The Answer», «Take Me Back», «Soon And Very Soon», «The Blood», «Somebody Told Me», «It’s Not Just A Story» og «I Don’t Know Why Jesus Loved Me» er bare noen Crouch-sanger publikum kan vente seg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Hva er det som gjør at Crouchs sanger appellerer til så mange?

– Man hører straks at det er en Crouch-låt, han hadde sin egen signatur. Sangene hans er utvilsomt blitt øst fra en gudgitt kilde han hadde i seg. Vi må heller ikke glemme at mannen var en musikalsk perfeksjonist, som også var opptatt av å videreutvikle den tradisjonelle gospelmusikken i retning av en moderne pop-virkelighet, uten å miste gospelens grunnsubstans, sier Aas.

LES OGSÅ: Fullførte gospelkallet

Etter mange turer «over there» har korlederen registrert at sorte gospelartister i stor grad først og fremst har et farget publikum.

– Andrae nådde like mye inn i hvite menigheter og miljøer. Han så aldri på hudfarge, bare menneskene, og det preget også musikken han. Sangene treffer en nerve i oss, enten vi er kristne eller ikke-kristne, fargede eller hvite. Holdningen hans viste seg også i valget av musikere. De fleste av sistnevnte var hvite, mens sangerne nesten alltid var fargede.

Kraft og nerve

Tore Aas tror ikke det først og fremst er Crouchs geniale musikalitet som er hemmeligheten bak gjennomslaget til sangene hans.

– Det er en kraft og nerve i dem som springer ut fra et helhjertet og kompromissløst ønske om å forkynne Jesus budskap. Enten han var backstage under Grammy-utdelinger, eller på flyplasser og i studioer, spurte han alltid folk han møtte om deres forhold til Jesus.

LES OGSÅ: Satser på ny gospelvekkelse

En venn av Tore Aas, som ikke er spesielt religiøs av seg, ble ved en tilfeldighet sittende ved siden av Andrae Crouch på flyet fra Los Angeles til Oslo.

– Han lærte mer om Jesus på den turen enn under 12 år på skolen. Det rare er at jeg ikke vet om en eneste en som har reagert negativt på Andraes forkynnelse, hverken musikalsk eller verbalt, sier Tore Aas.