«Hunger Games» møter «1984»

Anmeldt av Kjersti Franzisca Ruud Salomonsen

Staten Skandia holder befolkningen i et jerngrep. De nordiske landene eier verken kultur eller identitet, og de fleste vokser opp på pensjonatskole. Kodak, Livni og Jor er av dem som konkurrerer om å bli tatt opp i offisertrening og et privilegert liv. Når de oppdager en grusom hemmelighet rett før utvelgelsen, blir livene deres snudd på hodet.

Forfatterene Torborg Igland (f. 1967) og Amund Hestsveen (f. 1971) har begge lang faglig utdannelse på flere områder. De har også jobbet som journalister i mange år, og Flukten er debutboken deres og første bok i trilogien Betaserien.

Norden om 60 år. Konseptet i Flukten er langt fra originalt. Helt siden George Orwells 1984, har forfattere skrevet om menneskets frykt for et samfunn som kontrollerer alt man gjør, sier og tenker. Likevel redder Igland og Hestsveen seg inn ved å skape en ny setting; et Norden seksti år fram i tid, der staten sprer skremselspropaganda og demokratiet ikke eksisterer. Regnet er giftig og havet er utenfor rekkevidde. Det er forbudt å vise følelser, og alle kunstskatter er blitt ødelagt. Selv i historisk lys er det vanskelig å forestille seg at Norge kan ende opp som et slikt diktatur. Forfatterne klarer likevel å skape refleksjon hos leseren med sin versjon om et fremtidig Norden.

Bredt persongalleri. Igland og Hestsveen lykkes ikke like godt med karakterene sine. Flukten har et bredt persongalleri, men det er vanskelig å danne seg bilde av de forskjellige mennesketypene i boken. Karakterene som stikker seg ut er flink-pike-eleven Livni og den narsisistiske lederen Neru, mens resten forsvinner litt i bakgrunnen. Hovedpersonen Kodak er modig og glimter til her og der, men bærer få karakteristiske trekk og overbeviser derfor ikke som bokens helt.

Det trekker også ned at hele teksten er skrevet i fortid. Flukten er i utgangspunktet en fengende historie med mye handling, men det er vanskelig for leseren å bli dratt inn i en actionbok som ikke foregår i nuet.