Film

– Hollywood kuttet filmer for å blidgjøre Hitler

De jødiske filmsjefene samarbeidet aktivt med Hitler for å få tilgang til det tyske markedet, ifølge ny bok.

At Hitler var begeistret for Hollywood-filmer, er ingen hemmelighet. Men i en ny bok som kommer ut på Harvard University Press i oktober, legger historikeren Ben Urwand fram nye dokumenter som viser hvordan Hollywood aktivt samarbeidet med Nazi-Tyskland på 1930-tallet.

Urwand bruker tidligere usiterte dokumenter for å argumentere for at Hollywood-studioene ikke bare godkjente at tyskerne sensurerte filmene, men at de aktivt og entusiastisk var med på samarbeidet. Filmstudioene ville nemlig ha tilgang på det tyske markedet, mens Hitler ville forme innholdet i filmene.

Kuttet i filmene. Nettmagasinet The Tablet har fått tilgang på den nye boka, som har fått tittelen The Collaboration – Hollywood's Pact with Hitler. Her beskriver forfatteren hvordan Hitlers konsul i Los Angeles, Georg Gyssling, ble invitert til filmstudioene for å se filmene. Hadde han innvendinger mot deler av filmen, ble de støtende scenene kuttet. Jødiske figurer ble fjernet helt.

Sjefene for filmstudioene var som oftest jøder, men samarbeidet likevel villig med Hitler, ifølge Urwand.

Kontrollerte verdensmarkedet. I 1932 kom regelen om at filmprodusenter kunne miste retten til å vise filmene sine i Tyskland dersom de viste filmer som kunne skade landets rykte. Hensikten var å stoppe filmer om første verdenskrig som fremstilte tyskerne som sadister.

Hitler brukte denne reglen til å kontrollere hvordan filmbransjen kunne framstille tyskere og jøder, ikke bare i Tyskland, men i hele verden. I 1930 forstyrret nazistene visningen av Intet nytt fra Vestfronten ved å sette av stinkbomber og slippe løs mus i kinosalen. Carl Laemmle, sjefen i Universal, gikk da med på å kutte betraktelig i filmen, også i versjonen som skulle vises i resten av verden.

Kuttet ordet jøde. Jack Warner i Warner Brothers har blitt hyllet som en av de få filmprodusentene som turte å stå opp mot Nazi-Tyskland, etter å ha gitt grønt lyst til filmen Confessions of a Nazi Spy i 1939. Men ifølge Urwand var det Warner selv som bestemte at ordet «jøde» skulle kuttes helt fra filmen The Life of Emile Zola i 1937.

– Det er en myte at Warner Brothers hadde et korstog mot fascisme. De var de første som prøvde å blidgjøre nazistene i 1933, sier Urwand til New York Times.

Han hevder også at MGM i 1938 investerte i fabrikker som laget tyske våpen i Østerrike og Sudetenland, og at Paramount og 20th Century Fox lagde nyhetssendinger for nazistene i Tyskland.

Ifølge boka signerte studioene til og med enkelte av brevene de sendte med «Heil Hitler!».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film