Kultur

‘Hobbiten tar opp griskhet’

Nils Ivar Agøy, du har oversatt «Hobbiten» til norsk. Hva synes du om Peter Jacksons filmatisering?

Nils Ivar Agøy har skrevet flere bøker om britiske J.R.R. Tolkiens forfatterskap. Han har også oversatt Hobbiten til norsk – boken som nå er blitt film.

– Hva synes du om Peter Jacksons filmatisering?

– Jeg har et positivt forhold til filmene og sans for mye av det som er gjort. Og så vil jeg si at filmatiseringen ligger fjernt bra boken. Hobbiten er en barnebok med et lett og humoristisk preg. Filmene retter seg mot et helt annet publikum og er veldig preget av actionscener. På sine premisser fungerer det.

LES ANMELDELSEN HER: Nå orker vi ikke mer

Du har også oversatt Tolkiens bok Silmarillion om mytologien eller universet som både Hobbiten og Ringenes Herre springer ut fra. Hvor tro er Jackson mot Tolkiens univers?

– Han er tro mot en tolkning av Tolkien-universet. Det er ganske bra konsekvens mellom Ringenes Herre og Hobbit-filmene. Silmarillion kommer ikke inn direkte. Mer problematisk er at Jackson har gjort en del valg som Tolkien nok ikke ville likt noe særlig. Det moderne kinopublikummet vil selvfølgelig ha flere kvinnelige figurer, og kjærlighet og helst sex også. Det er lett å skjønne hvorfor alvekrigersken Tauriel er lagt inn, samtidig bryter det nokså fundamentalt.

LES MER: Gandalf kan sperre kirkedøra

Griskhet

Er tema og budskap forandret også?

– Det blir nokså forandret. Kampen mot ondskapens krefter i form av Sauron er et slags hovedtema i filmene som ikke er i bøkene. I boken Hobbiten henger ikke farene sammen med hverandre på den samme måten. Det som derimot er et interessant tema i begge versjoner og ikke minst i den tredje filmen, er griskhet, og hvordan man kan bli overveldet av gulltørst eller begjær etter materielle ting. På det punktet er filmene veldig bra sammensatt.

LES MER: Blander nattverd og alvebrød

Først ute

Hva skiller Hobbiten fra andre fantasybøker?

– Da Hobbiten ble skrevet, fantes ikke fantasy som sjanger. Den kom nokså lang tid etter utgivelsen av Ringenes Herre på 1950-tallet og sjangeren låner mye fra Tolkien, ofte uten at folk vet om det. Tolkiens midgardsbøker springer ut av hans ambisiøse prosjekt om å spinne videre på den tapte, engelske nasjonalmytologien. Han følte seg forpliktet overfor autentisk tradisjonsmateriale som han hadde dyp respekt for. Det gjør at en ekthetsfølelse gjennomsyrer bøkene.

Følg oss på Facebook og Twitter

Bok før film

– Hva er hellig for deg?

– Jeg er kristen. Gud er hellig for meg.

Hva er vår tids største etiske utfordring?

– Det er de mange lumske angrepene mot det absolutte menneskeverd.

Og sist, men ikke minst?

Når det gjelder Hobbiten: Les boka før du ser filmen.

LES MER: Vi kan gå for langt

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur