Han dyrker stillheten

Sist torsdag åpnet han utstilling i Galleri Brandstrup i Oslo. Folk sto tett som pensler i et malerkrus mellom bildene, som de knapt kunne se på grunn av sammenstimlingen. Men Kjell Nupen raget et hode over de fleste, i hvert fall over galleristen, som imidlertid kunne notere seg at det allerede var rene tyttebærskogen av solgt-lapper ved bildene. Selv de som hadde priser med seks siffer.

Tilfreds. Dagen etter møter vi kunstneren i galleriet igjen. Han ser sliten, men tilfreds ut.

– Det var litt av ei uke?

– Det er alltid spennende å ha utstilling. Men det er mye styr også. Nå skal det bli godt å kunne se litt framover, sier Kjell Nupen.

Mens han har vært i Oslo, har folkene hans – kunstneren har tre personer ansatt, med lønn og pensjonsordninger – malt atelieret hans hjemme på Sørlandet. For det blir alltid en del søl når han maler, og nå skal det stå nakent og jomfruelig når han kommer tilbake.

Suksess. – Den fantastiske suksessen du har, hender det at den stresser deg, slik at den blir en hemsko for deg?

– Suksessen har gitt masse muligheter, blant annet til å arbeide på den måten jeg gjør. Jeg har store ambisjoner på mine arbeiders vegne. Det er det språket jeg har. Eventuell suksess er fort glemt når man står på verkstedet og skal lage noe nytt. Det er hyggelig når det står på hvis det ikke blir for mye, men jeg er mer en verkstedsmann enn en selskapsløve.

Nupen fingrer med en sneip som han prøver å få fyr på. Vi har lagt beslag på spiserommet til de ansatte i Galleri Brandstrup. Han har en blanding av engasjement og lede bak de romslige øyelokkene, men gir seg god tid med oss.

Les hele intervjuet i Vårt Land på papir tirsdag 22. mars