Guds vilje?

Den amerikanske forfatteren Philip Roths forfatterskap rommer trettien titler, heriblant flere prisbelønte romaner, og han jevnlig er nevnt som nobelpriskandidat. Da betyr det ikke så mye at den siste romanen ikke havner fremst i eliteklassen.

Nemesis utkom i USA i 2010, men er først nå oversatt til norsk. Romanen tar utgangspunkt i polioepidemien som rammet den amerikanske østkysten sommeren 1944. Vi befinner oss i Newark, New Jersey - som er kjent Philip Roth-land. Hovedpersonen Bucky Cantor vokser opp i en jødisk familie. Tematikken er også umiskjennelig rothsk: Hovedkarakterens livshistorie veves sammen med amerikansk historie og påvirkes av samfunnsutviklingen. Moralske dilemma står sentralt i handlingen. Slik gjorde det også i Menneskemerket, som virket veldig aktuell da den utkom samtidig med opphaussede avsløringer av Bill Clintons underlivsaffærer. Den amerikanske drømmen, som punkteres i en roman som Amerikansk pastorale fra 1997, er også virksom i Nemesis.

Raseri mot Gud

Den historiske konteksten i Nemesis er skremmende. Amerika er i krig. Unge menn dør langt borte og i nærmiljøet truer en sykdomsepidemi. Barn blir dødelig syke, eller ødelegges for livet. Midt i dette står fritidslederen Bucky Cantor. Når han opplever at Guds storhet hylles i barns begravelser, klarer han ikke «å svelge den offisielle løgnen om at Gud er god og kaste seg på kne for en kaldbolig barnemorder.» Med denne opptakten er dette blitt en kort og renskåret roman som tegner et sterkt portrett av Bucky Cantor og hans raseri mot Gud: «Opprøret i ham ble fremkalt av opphavet, av skaperen – av Gud som hadde laget viruset.»

Før sykdommen slår ham ned, er idretten vår helts vei til suksess. Han har fysiske og sosiale begrensninger som han vender til fortrinn. Han er fattig, kortvokst og svaksynt, men trener seg sterk, blir en dyktig idrettslærer og et forbilde for mange ungdommer. Han forlover seg velstående. Slik realiseres den amerikanske drømmen for Bucky Cantor.

Skyldfølelse

Når poliosmitten for alvor alarmerer lokalmiljøet, overtales Cantor av sin kjære til å ta en jobb i en sykdomsfri sommerleir der hun arbeider. Cantor drar, men plages av skyldfølelse over å svikte ungene han forlater. Når barna i leiren også blir syke, ser han seg selv som dødbringende smittebærer. Dermed tillegger han seg selv enorm betydning: Som om han med guddommelig kraft bringer ulykke over andre. Da han selv rammes, og blir vanfør av sykdom, nekter han å leve ut den drømmen han var i ferd med å virkeliggjøre. Dermed straffer han også den han skulle dele livet med.

Bucky Cantor tror Gud griper inn i hans personlige liv: «Gud tok livet av moren min da hun fødte meg. Gud ga meg en tyv til far. Da jeg var tjuetre, ga Gud meg polio, som jeg i sin tur ga videre til flere barn.» Det er lett å tenke at Cantor lider av hybris, fordi han ser seg selv som et Guds sendebud, og har et forkrøplet sjelsliv fordi han nekter seg selv å leve. Romanens forteller fastslår at «Hans gudsbilde var av et allmektig vesen som var en sammensmelting, ikke av tre skikkelser i en guddom, men av to – en sjuk faen og et ondt geni.» En gammeltestamentlig straffende guddom som har gjenoppstått i Cantors sinn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Yngre forteller

Fortelleren var Cantors elev. Å la en yngre mann fortelle, er et velkjent grep i forfatterskapet. Nathan Zuckerman har gjennom mange verk vært forfatterens alter ego. Den fortolkende fortellerstemmen i Nemesis får et lett didaktisk og normativt blikk på sin karakter. Jeg griper meg i å savne den lakoniske Nathan Zuckermann.

Den konkrete historiske hendelsen gir romanen en tilleggsdimensjon. Også i Norge herjet polioepidemien i etterkrigsårene. Mange postpoliopasienter vil nikke gjenkjennende til at sykdommen er denne bokas nemesis. Den rammer tilfeldig. Ikke med vilje og intensjon, slik han som ser seg selv som smittebærer og dødbringer tror. Romanen gir et helstøpt bilde av en mann som blir offer - både for seg og sykdommen – og den setter fokus på en sykdom som preger mange liv - seksti, sytti år etter epidemien.