Musikk

Grusomme lyder i timen 


Lyden av vaskebrett, cymbaler og hylerør blir til musikk når 11-åringer på Eiksmarka ­skole komponerer i musikktimen. De følger Veslefrikk-metoden, en ny nasjonal satsing.

– Det er ikke vanskelig å komponere musikk, sier Leo (11) og Julie (11).

– En komposisjon kan vare i to minutter. Og musikken trenger ikke være pen å høre på, tilføyer klassekameraten Martin (11).

I 2012 betegnet forskeren Ann Bamford musikkopplæringen i norsk skole som koselig. Men i musikkrommet på Eiksmarka skole i Bærum er det beinhard jobbing og dyp konsentrasjon. 6. klasse-elevene komponerer i musikktimen og er på det stadiet i prosessen hvor det handler om å velge tema for komposisjonen, hva musikken skal handle om eller formidle følelser.

LES OGSÅ: Frykter musikk blir skoletaperen

11-åringene foreslår å lage musikk om ebola, sosiale medier og om smaken av pølse. Julie vil lage en komposisjon om følelser, Martin om verdensrommet, Leo om natur.

– Jeg er så glad i naturens ­lyder. Når jeg går i skogen, pleier­ jeg å lukke øynene og lytte til elven, til trærne. Jeg har lyst å komponere musikk om naturen, argumenterer Leo.

Leter med ørene

På gulvet i musikkrommet ligger det ­instrumenter og ting som kan brukes til å lage lyd. Vaskebrett og bestikk. Tamburiner, trommer og takrenner. Fiolinbuer, blikkplater og jernrør. Elevene sitter storøyd i ring rundt alt det rare.

– Hva kan man gjøre med dette­ instrumentet for at det skal bli grusom stemning? spør musikklæreren og holder opp cymbalene.

Faglærer i musikk, Eldar Skjørten, har laget en metode og materiell som skal gjøre det lettere for lærere å jobbe med komposisjon i skolen. Det er lansert under navnet Veslefrikk, en ny nasjonal satsning for musikkfaget. Eldar Skjørten bruker metoden i musikktimene sine og er prosjektleder for satsningen.

– Hvorfor er det så viktig at skolebarn lærer å komponere musikk?

– Når vi komponerer, leter vi med ørene. Vi sorterer i kaos og skaper mening. Og vi øver oss i kreativitet, i å lage noe, og stå frem med det. Musikalsk handler komponering om å åpne ørene­ og skylappene for hva som er musikk, enten det er vakkert eller ikke, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kruttpakke

Han kaller frem en gruppe barn til å eksperimentere med lyd. De spretter opp og finner seg noe å spille på. Alex­ander (11) velger en blikkplate fra et ødelagt lokomotiv.

– Klarer dere å lage grusom musikk? spør læreren.

En skingrende lyd fyller rommet. En fiolinbue gnikkes over en streng, en kniv dras i hurtig bevegelse over vaskebrettet, og Alexander slår hardt på metall.

LES OGSÅ: Isen bærer i Chicago

Læreplanen i musikk beskriver tre hovedområder. Elevene skal musisere, komponere og lytte. På 6. trinn er et av kompetansemålene at elevene skal «lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene».

– Mange musikklærere opplever komposisjon som vanskelig og er faglig usikre på hvordan det kan gjøres. Enten hopper de over denne delen av musikkfaget, ­eller så gjør de det i en form som andre ikke vil kalle komponering. Jeg ønsker å bringe kompetansen opp et nivå, sier Skjørten.

Veslefrikk tilbyr alle skoler gratis materiell og innføring i metoden, trinn for trinn.

– Det trenger ikke være så avansert å komponere musikk. Vi skriver ikke noter, men utforsker lyder og spiller musikk. Vi plukker ut det vi vil bruke i komposisjonen og noterer det vi lager i en tegning, altså i grafisk notasjon, forteller Eldar Skjørten.

– Kan ufaglærte musikklærere benytte metoden?

– Ja, med materiellet fra Veslefrikk er det bare å kaste seg løs, forutsatt at man har god klasse­ledelse. Med det som utgangspunkt kan alle komponere, sier Skjørten.

Han har alltid sett med misunnelse på kollegaer som har nasjonale aktører i ryggen for satsninger i norsk og matematikk. Men nå har også musikk, et av skolens minste fag, fått ei kruttpakke som ikke tidligere har vært presentert for dette faget, påpeker han.

Kruttpakka består av Veslefrikk-metoden og Veslefrikk-prisen og er utformet med inspirasjon fra Forskningsrådets Nysgjerrigper, som mange skoler kjenner.

– Metoden gir en oppskrift på hvordan musikklærere kan jobbe med komposisjon, og prisen er «gulroten» for arbeidet, sier han.

Reise til Oslo

Klassene som komponerer kan sende inn ­bidragene sine til Veslefrikk-konkurransen, en årlig pris som skal oppmuntre til skapende ­musikkarbeid. Premien er en ­reise til Oslo for hele klassen, og en drømmedag med Kringkastingsorkesteret (Kork) i Store Studio.

– Elevene som vinner prisen, får spille sin komponerte musikk med Kork, sier Skjørten.

Flere lærere har latt seg inspirere og har tatt materiellet i bruk. Randi Brudal er musikklærer på Hosle skole og planlegger å sende inn bidrag til konkurransen.

– Med Veslefrikk er det enkelt å sette i gang å komponere. ­Materiellet gir gode tips til hvordan man komponerer, trinn for trinn, sier hun.

Hva er musikk?

I musikkrommet på Eiksmarka har den skingrende, grusomme lyden stilnet. Læreren spør elevene hva musikk er, og hva som gjør at lyd kan bli musikk.

– Hvis man kaster noe i bakken og sier «bø», så er ikke det musikk, sier en av elevene.

– Hvis man skraper is av bilen og lager musikk av det, tror jeg ikke så mange liker det, men kanskje kan det kalles musikk likevel, sier en annen.

Una (11) har komponert på skolen før, og hjemme lager hun låter. Hun skriver tekster og prøver å spille melodier til på gitar.

– Men det er gøyere å komponere på skolen, for læreren vår er proff og vi får veldig god hjelp. Men vi må tenke veldig mye, sier hun.

Leo forteller at han pleier å lage sanger på Ipaden hvis han ikke har noe annet å gjøre.

– Jeg liker å eksperimentere med lyder også. Jeg er nok en fjerdedel komponist, sier Leo.

– Komponist og komponist, ja, ja, mumler Julie.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk