Gir ut bannebok for barn

Forlaget Cappelen Damm lanserer boken som «en komplett guide til banning for språkinteresserte i alle aldre», og bærer navnet «Fakta Faen». Den inneholder artikler om emner som skal pirre nysgjerrigheten, presentere leseren for banningens opprinnelse, nymotens banning og gi svar på for eksempel hvorfor så mange banneord er seksuelle. I tillegg kan du lære å bygge ditt eget banneord.

[ VERDIDEBATT: Hvorfor skal barn lese om banning? Delta i debatten på verdidebatt.no. ]

Bevisstgjøring. Redaktør for boken, Steffen Sørum, mener dette er en viktig og god utgivelse.

– Dette er ikke bare en bannebok, den er mye mer språknyttig enn som så. Den tar for seg ord som er kamuflert som banning, ord forbundet med skam, eller ord som av andre grunner er tabubelagt.

Han vil presisere at den ikke er beregnet for små barn, men heller for ungdom i 12-14 års-alderen.

– De fleste ungdommer i dag kan mange banneord, men det de ikke kan er ordenes opprinnelse og hva de betyr. Dette tar vi for oss rent vitenskapelig, og gjør leseren i så måte til «en bedre banner», sier Sørum.

– Du tror ikke barn kan ta skade av en slik bok?

– Den skaden tror jeg i så fall er gjort lenge før de tok i boken, av TV, filmer, musikk eller andre ting de omgir seg med i dag. Derfor er vår misjon å øke bevisstheten rundt disse ordene, og på den måten også bruken av de.

Morsom gave. Andreas Østby er en av forfatterne av boka, og mener mange vil ha glede av den.

– Dette er en interessant side av språket, som både ungdom og voksne kan ha glede av. Det er ikke alt som er så veldig seriøst i boken, men det er et forsøk på å alminneliggjøre banning, uten at vi har noen misjonerende baktanke med det.

– Hvorfor trenger vi en bannebok for barn?

– Fordi det er en morsom måte å reflektere over eget språk på. Det er en inngang til å ta tak i ellers tabubelagte områder. Men så skal det sies at den kanskje ikke er for de aller minste, men heller for ungdommer.

– Er dette en bra ting for foreldre å kjøpe til barna sine?

– Vi tenker vel at dette mer er en morsom gave. Noe man kanskje ikke får av foreldre, men heller folk som ikke føler et direkte ansvar for å holde barnet unna bannskap.

Østbye understreker at hensikten med boka først og fremst er å påvirke leserne i retning av en mer kreativ og reflektert språkbruk. De andre forfatterne som er med på boken er Helene Uri, Jostein Sand Nilsen, Bente Ailin Svendsen, Øyvind Lauvdahl (illustratør). Forordet er av den norske rapperen Lars Vaular.

– Amatørmessig. Språkspaltist og tidligere redaktør i Aftenposten, Per Egil Hegge, er ikke spesielt begeistret for utgivelsen.

– Dette er vel en videreføring av Dagbladets berømte forside «La barna banne!», da alle andre aviser hadde nyheten om Berlinmurens fall. Dette blir amatørmessig, for det er jo bare to europeiske språk som har et rikt register av banneord, og det er ungarsk og russisk. De har variasjoner som vi bare kan drømme om, så dette tror jeg blir fislete, sier Hegge.

– Er dette noe barn trenger?

– Nei, jeg tror ikke det, enkelt og greit. Men så er vel det dette samfunnets egenart – at vi skaper behov der de egentlig ikke er. Men jeg faller ikke for idéen, det må jeg si.

– Vil barn ta skade av en å lese en slik bok?

– Det er ikke noe galt i å gi barna et stort ordforråd, men en hjelpebok i banning har jeg ikke sansen for. Akkurat dette lærer barna selv, det er sånn verden er, sier han.

– Etisk utfordrende. Direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, stiller seg i utgangspunktet litt skeptisk til boken.

– Jeg skulle gjerne sett boken før jeg uttaler meg, for dette avhenger veldig av hvordan det blir gjort. Fakta om banning er fakta om et språklig fenomen, og er sånn sett greit. Men dette har helt klart også etisk vanskelige sider, sier han.

Banning har en bra og en svært dårlig side ved seg, hevder han videre:

– Det gode er at man i banning finner et rom for språklig kreativitet og utfoldelse. Samtidig kan det ofte uttrykke en veldig negativ holdning til dem man snakker med.

Han mener banning kan være et interessant fenomen, men at man ikke skal bevege seg veldig langt utover det rent språklige før det også er et etisk utfordrende felt.

Vil gjerne se boka. Vonen forholder seg avventende til hvorvidt boken kan ha negativ påvirkning på barn inntil han får sett på den selv.

– Hvis dette gjøres på en gjennomtenkt måte hvor de etiske sidene blir tatt opp til ordentlig behandling, så tenker jeg at det kan ha noe for seg. Men dersom dette blir en ren ordbok i banning uten at det formidles holdninger slik vi gjerne ønsker at det skal gjøres til barn, så stiller saken seg helt annerledes, sier han.