Frykten for islam er 500 år gammel

Taperens testamente beskrives som en roman om den mest dramatiske perioden i Norges og Europas historie. Brekke kaller det et jordskjelv i Europa når reformasjonen splitter kirken samtidig som den tyrkiske sultanens tropper truer hele verdensdelen.

LES MER: Religion er tilbake i norsk samfunnsdebatt

Alt nytt

– I løpet av få år bryter det gamle sammen og alt endres. Nye trosretninger oppstår, og kimen til europeiske nasjonalstater fødes. Amerika og India oppdages. Verdenskartet skrives på nytt, og alt dette innebærer en enorm omveltning på hva det er å være et menneske, sier Brekke.

Her hjemme er Kalmarunionen oppløst. Reformasjonens tankegods har nådd København. Kong Christian III er svært opptatt av religion og vil ha siste ord i teologiske spørsmål. I Nidaros er Olav Engelbrektsson blitt erkebiskop etter at forgjengeren angivelig er forgiftet i Roma. Han vil forsvare både kirke og nasjon. Vi følger ham fra årene før han blir erkebiskop og er med ham til Worms der Martin Luther har fått en siste sjanse til å angre sine skrifter. Dette må Olav få med seg – «han måtte se Luther for han visste at dette var den største sak i deres levetid.» Siste scene i ­boken utspiller seg på Steinvikholmen der Olav tilbrakte sine siste dager før han som landets siste erkebiskop måtte flykte fra landet i 1537.

Brekke har øst av dramatikken og skrevet en spenningsroman.

– Det var ingen ufarlig tid, og kirken var også arena for intriger, vold og død, sier Brekke.

LES MER: Tør ikke spøke med islam

Comeback

Historiske romaner kan se ut til å ha et comeback. (Se egen oversikt i spalten til høyre.) Brekke har jobbet flere år i England og bekrefter at det der har vært stor interesse for historiske romaner lenge.

– Vi lever i en tid hvor det er et sterkt behov for å skjønne hvem vi er. Behovet skapes av globaliseringen og folkevandringene. Da Samuel Huntington skrev om amerikansk identitet i 2004, kalte han boken Who Are We? Det er der kampen står, sier­ Brekke.

LES MER: – Muslimene skriver 2014 som alle oss andre

Terapi

Han sier romanskrivingen har vært terapi for ham.

– Det har gitt meg anledning til å utforske spørsmålet hva det betyr å være norsk og hva religionens rolle er i det. Det har til en viss grad vært å lete etter seg selv. Dessuten har jeg skrevet om en tid da man fryktet at muslimene skulle overta Europa.

– Hva er frykten for islam et symptom på den gang og nå?

– Det er ikke helt det samme. På den tiden representerte det ottomanske riket en reell, politisk trussel. I dag oppleves trusselen som noe helt annet, men den trigger noe av de samme nervene, sier Brekke.

LES MER: – Vi bør være ydmyke overfor muslimer

Selvstendighet

I et år der andre skriver om Grunnlovsjubileet, skriver han om Reformasjonen. Hvorfor så dårlig timing?

– Saken er at det er her det begynner! 1814 er avslutningen på det jeg skriver om. Olav Engelbrektsson er ikke bare opptatt av å redde sin kirke, men av norsk selvstendighet. Hvorfor var det ikke godt nok å være under Danmark? Hva er det kulturelle grunnlaget for selvstendighet? Vi snakker vårt eget språk. Vi er ikke dansker. Det var en realitet allerede den gangen.

LES MER:  Oppgjer med hat

Diktning

Historikeren er nøye med årstall, kjente personer og historiske rammer; alt er korrekt. Dikteren tillater seg å plassere Olav Engelbrektsson til bords sammen med Martin Luther, og lar samtalen bølge mens man fortærer en diger gjedde som er syltet hel.

– Det kan ha skjedd, bedyrer historikeren.

– Hvorfor skriver du en roman?

– Helt siden jeg var guttunge har jeg i hemmelighet skrevet korte og lange tekster. Nå ga det meg mulighet til å komme inni hodet på folk, og kunne utforske historien på en mer personlig og inderlig måte, sier Brekke.

LES MER: Ser muslimhatet blusse opp

Usynlig fra Blindern

– Hvorfor velger du det kristelige Lunde forlag?

– Jeg synes det er fint når forlaget sier at dette er den norske romanen de vil satse på i år. Jeg har tidligere utgitt fagbøker på store engelske forlag, men har byttet til et lite London-forlag der jeg blir tatt vare på. Smått er bra. Et kristent forlag representerer dessuten en stor og viktig offentlighet som er usynlig fra Blindern der jeg jobber.

– Romanen er jo ikke noe kristendomsforsvar?

– Nei, overhodet ikke, men den handler om kristendommens historie her i landet og i Europa, og det tror jeg interesserer mange, sier Brekke.