Folkeopplyseren som ble glemt

For de fleste er Ole Vig en gate i Majorstuestrøket i Oslo, og noen av oss med en svak tilknytning til Stjørdalen vet om en skole på Stjørdalshalsen som heter Ole Vig videregående skole. Kanskje finnes det fremdeles en kulturelite som husker at Vig skrev «Nordmandssangen», der han slår fast at «blandt alle Lande i Øst og Vest er Fædrelandet mit Hjærte nest.»

Med nye holdninger i pressen, burde det også være mulig å lage en historie om at trønderen fra trange kår var forelsket i Marie Wexelsen. Han ba om hennes hånd, men var ikke fin nok. Sannsynligvis var forfatterinnen av «Jeg er så glad hver julekveld» også glad i Vig, men skillene var for store.

Radikalt bokmål

Journalist og forfatter Arild Bye har nå skrevet en god og interessant bok om Ole Vig, og ganske sikkert ville Vig ha satt pris på det radikale bokmålet som brukes. Det er tungt for en vestlending å si dette, men det burde ha vært flere trøndere og østlendinger med på dette prosjektet til han Ivar fra Ørsta.

Bye mener Vig var et produkt av 1814 med et ekstraordinært talent: «I sine få produktive år rakk han å skrive seg inn i nordmenns bevissthet som en kristen, liberal, nasjonal og språkradikal samfunnsbygger.» Likevel virker det som om Arild Bye gripes av tvil fordi han ser Ole Vig forsvinne ut av de store litteraturhistoriene.

Willy Dahl sparker trønderen helt ut, men han var kanskje mer interessert i Morgan Kane øst og vest for Santa Fe enn i Venstrestatens folkeopplysning? Vig var en kontant tilhenger av folkeopplysning, nordmennene skulle skaffe seg kunnskap slik at de selv kunne ta ansvaret for landet. Hans nære venn fra Telemark sa det så stilig og vakkert: «Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera...».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bladet Folkevennen

Vi må se i øynene at vi lever i en tid da folkeopplysning er ute mens snøskutere og realityserier er inne, men vi kan da ikke la dette ødelegge vårt gode humør, kan vi? Og kunnskap er viktig selv om dens betydning vurderes forskjellig. Ole Vig var den første redaktøren av allmuebladet Folkevennen, et navn som i dag virker noe gammelmodig, men det er jo godt og riktig ment.

Og når menneskene nå trasker videre på veier av vekslende kvalitet, med motbakker og glatt hålke, så kan det hende at noe av bagasjen må legges igjen og nye bører må opp på ryggen.

Det er ikke godt å vite hva lagnaden til Ole Vig-biografiene skal bli, men Arild Bye skal bare ha godord for sitt verk og det var artig å lese om skolemannens liv – og tenk på hva det kunne ha blitt om han hadde levd her i mer enn 33 år ...