Filmprodusenter frykter Hollywood-gulrot vil ødelegge for norsk film

– Vi risikerer å flytte penger fra norsk film og gi dem til Hollywood, i håp om at de skal bruke penger på hoteller i norske fjorder, sier Frederick Howard, leder av Produsentforeningens spillefilmgruppe og produsent i Storm Films.

Lang kamp. Flere land har økonomiske ordninger for å tiltrekke seg filminnspillinger. Det er vanlig at 15-32 prosent av produksjonskostnadene dekkes.

I reiselivs- og filmbransjen har det lenge blitt arbeidet for å få på plass en slik ordning. Målet er at Norge skal bli et godt alternativ til land som Island, hvor storfilmen Noah nylig ble spilt inn – eller Irland, hvor TV- serien Vikings spilles inn.

I dag mottar kulturministeren en utredning fra Oslo Economics, hvor analyseselskapet kommer med anbefalinger til hvordan en slik gulrot kan 
utformes.

Frykter finansieringen. Howard frykter at regjeringen vil dekke inn kostnadene av en insentivordning med å redusere støtten til norske filmproduksjoner. Og at norske filmskapere må ta støyten for Hollywoods eventuelle skattefritak.

– De som vil få svi, er norske regissører, manusforfattere, skuespillere, fotografer og komponister. Hollywood vil ikke komme hit for å ansette norske kunstnere. De vil komme for naturen vår, og kun ansette norske assistenter og sjåfører, sier Howard.

Kutt. I høst terget kulturminister Thorhild Widvey på seg filmbransjen da hun, som noe av det første hun gjorde som statsråd, kuttet 36 millioner kroner til norsk film på statsbudsjettet. Hun mener en insentivordning nå vil være viktig for film- produksjonen.

– Vi har sagt i vår regjeringsplattform at vi vil legge til rette for både norsk og utenlandsk filmproduksjon i Norge. I den sammenheng er det viktig å få en insentivordning på plass.

– Hva svarer du på Produsentforeningens bekymring for at regjeringen kan redusere filmstøtten i forbindelse med at dere innfører en insentivordning?

– Filmprodusentene har ingen grunn til bekymring. Vi ønsker å gi gode rammevilkår for norsk film, og det står vi fast ved, sier kulturministeren.

Bevisstløst. Filmprodusent Aage Aaberge er kanskje mest kjent som produsent for Kon- Tiki. Han mener den nye regjeringen med statsbudsjettet fikk en lei start på sitt samarbeid med filmbransjen.

– Det som er normalt, er at du får belønning når du er flink, og ikke straff. Så det var et kutt som virket litt bevisstløst, sier Aaberge.

Han tror en insentivordning vil være positivt for norsk film, forutsatt at ikke bransjen selv må betale for den.

– Det må selvfølgelig ikke tas penger fra de andre støtteordningene. Hvis de gjør det, er det en katastrofe, og da blir resultatet at de tar fra norske filmproduksjoner og gir til utenlandske. Det vil være nesten absurd, men jeg tror ikke de vil finne på å gjøre det, sier Aaberge.

Produsent Jørgen Storm Rosenberg jobber for tiden med å filmatisere Lars Saabye Christensens bok Beatles.

– Jeg er jo for en ordning, men er redd det går utover kulturstøtten. Vi hadde jo en lignende opplevelse da film ble momspliktig. Da ble det kuttet ti millioner fra kulturstøtten, skriver Rosenberg i en tekstmelding.

Erfaringer. Island, Irland og New Zealand trekkes ofte fram for å illustrere hva film kan gjøre for et lite lands økonomi. Frederick Howard i Produksjonsforeningen mener likevel at erfaringene fra disse stedene er mer avskrekkende enn inspirerende.

– Insentivene har ført til en grov reduksjon i den nasjonale filmproduksjonen på Island og i Irland. Og mens servicenæringen i disse landene smiler, så er kunsten skadeskutt, sier Howard.