Film

Filmpengene følger de kjente fjesene

Hakkebakkeskogen, Flåklypa og Doktor Proktor stikker av med flest filmkroner. – Det er vanskelig å finne støtteordninger til smale barnefilmer, sier Karsten og Petra-produsent.

Av seks norske barnefilmer som har kinopremiere i år, er fire basert på figurer vi kjenner fra før. Det er Karsten og Petra, Kaptein Sabeltann og Doktor Proktor som trekker norske barn til kinosalene i 2014.

Både Tonje Hardersen fra Film og kino og Danckert Monrad-Krohn, festivalleder for Barnefilmfestivalen, etterlyser filmer for barn som ikke er basert på bøker, figurer og konsepter som allerede er kjente.

LES OGSÅ: 'Trenger nye fortellinger i norsk barnefilm'

Vanskelig å finne penger. Produsent Tanya Nanette Badendyck i Cinenord står blant annet bak filmene om Karsten og Petra. Hun mener den største utfordringen for norsk barnefilm i dag er å finne støtteordninger som passer de smalere barnefilmprosjektene.

– Konsulentordningen prioriterer de smale, kunstneriske filmene, mens markedsordningen er veldig tøff, fordi du må kunne si at du vil selge 400-800.000 kinobilletter. En barnefilm har et begrenset publikum, og faller derfor mellom to stoler. Det tvinger oss til å tenke mye mer kommersielt, sier Badendyck.

Likevel har Cinenord valgt å satse på Kule kidz gråter ikke, som var basert på en nederlandsk film som var ukjent i Norge. Badendyck understreker at det var et risikabelt prosjekt økonomisk, men at filmen ble godt mottatt med over 100.000 kinobesøk.

Best besøkt. Seks av de ti filmene som gikk best på kino de siste fem årene, er barnefilmer. Alle filmene har noe kjent ved seg: Det er to filmer om Knerten, en om Solan og Ludvig og en om Doktor Proktor, i tillegg til Julenatt i Blåfjell og en ny versjon av Reisen til Julestjernen.

Ingvild Bjerkeland, stipendiat ved Høgskolen i Lillehammer, mener filmstøtteordningen gjør at produsentene lettere velger lønnsomme barnefilmer. Når produsentene kan få penger gjennom en etterhåndsstøtte, trenger ikke manuset å være inne til en kunstnerisk vurdering hos NFI. Når en film selger over 10.000 kinobilletter, utløser det støtte.

– Med dagens støtteordninger er barnefilm risikofritt å lage. Det gjør at de store filmene er økonomisk lukrative for produsentene. Derfor blir det en ny versjon av Flåklypa, Mormor og de åtte ungene og Reisen til julestjernen, filmer som har vært suksesser tidligere, sier Bjerkeland.

Hun har funnet ut at 84 prosent av barnefilmene som fikk offentlig støtte i perioden 2009-2012, var basert på kjente historier.

Vil prioritere barnefilm. Sveinung Golimo, avdelingsdirektør i Utviklings- og produksjonsavdelingen i NFI, ser også at enkelte barnefilmer kan falle mellom tilskuddsordningene.

– Det gjelder ikke bare barnefilm, men kanskje spesielt film for førskolebarn, som ikke kan regnes som familiefilmer og dermed trekke et større publikum. Vi ønsker å prioritere barnefilm også i den kunstneriske ordningen, og på den måten styrke originalskrevet filmer for barn, sier Golimo.

I den markedsbaserte støtteordningen går pengene oftere til barnefilm enn voksenfilm. Hittil har NFI gitt markedsstøtte til blant annet Dyrene i Hakkebakkeskogen, produsert av Qvisten Animation, som står bak Kurt blir grusom, to filmer om Pelle Politibil og Jul i Flåklypa. I tillegg har også Julekongen - full rustning som er basert på barne-tv-serien med samme navn, fått markedsstøtte.

Ordningen finansierer også oppfølgerne Doktor Proktors tidsbadekar og Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa.

Starter manusprosjekt. For å stimulere manusforfatterne til å skrive flere nye fortellinger for barn, har NFI satt i gang prosjektet NFI:LAB junior.

Inntil fire manusforfattere skal gjennom prosjektet få veiledning av Thomas Seeberg Torjussen, Tone Johnsen og NFIs egne manuskonsulenter, og målet er at verkstedene skal inspirere til bedre og dristigere barnefilmer. Kravet til søkerne er at de må ha en filmidé som er relevant for barn i dag.

Sveinung Golimo håper manusverkstedet vil føre til flere nye filmer som er basert på nye fortellinger i årene som kommer.

– Blir det filmer av dette prosjektet?

– Det er absolutt en målsetting. Samtidig er det er begrenset hvor mange filmer vi kan støtte i produksjon per år. Men vi håper at dette blir gode nok prosjekter til at de kan få støtte, selv om å bli med på kurset ikke er noen garanti for at filmen blir laget, sier Golimo.

I fjor ble det produsert seks norske barnefilmer, og det kommer like mange i år. Golimo syns det er brukbart antall filmer, men er enig i at det er en overvekt av kjente konsepter.

– Får dere inn mange søknader om støtte til barnefilmprosjekter?

– Ikke så mange som vi skulle ønske. På den kommersielle støtteordningen, der det kommer filmer som tar utgangspunkt i kjente figurer og varemerker, får vi en del, men de originalskrevne er det færre av, sier Golimo.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film