Kultur

Får napp på én av syv bøker

Nå pågår halvårets viktigste møter for norske forlag. Nåløyet er så trangt at storforlaget Cappelen Damm ikke regner med å få storinnkjøp av mer enn 60 av 400 bøker.

I løpet av de neste dagers intense bokråd avgjøres det hvilke bøker kjedene vil satse på. Det avgjør hvor lenge boka skal være i butikkene og i hvor store stabler. Blir en bok valgt ut, vil du finne den igjen i kjedenes utstillingsvinduer, i deres bokmagasiner og øvrige markedsføring. Og kanskje på høstens bestselgerlister.

– Viktigste møte. – For oss er dette det viktigste møte i halvåret, sier salgssjef Thomas Mala i Forlaget Press.

I møte med Tanum har hans mellomstore forlag 25 minutter til rådighet. Da skal de presentere sine 12-13 bøker. Mala vil ikke fremstå som en syter over bokrådene, men han ønsker at kjedene i større grad kunne tatt seg tid til å lese bøkene.

– Bøker blir avslått uten lesning. Noen ganger sender vi ut manus på forhånd, men når det er så tidlig på året, er det sjeldent at en bok er helt ferdig.

– Fungerer godt. Også markedsdirektør Birgit Christensen i Cappelen Damm mener bokrådene kommer for tidlig. Hun leder en markedsavdeling på 17 personer som nå jobber på spreng med bokrådene. Hun mener bokrådene fungerer godt med tanke på de store titlene.

– Vi får snaue to timer på oss til å presentere de rundt 170 titlene vi har valgt ut. Derfor må noen bli grundigere presentert enn andre. Kjedene har en overveldende oppgave og er nødt til å være råe i utvalget. Jeg synes imidlertid kjedene kjøper et sammensatt utvalg.

Faresignaler. – Konkurransen skjerpes. Ser du en tilspissing?

– Farene ligger i kjedeutvikling, mindre betjening, enda mer bestselgeri og ensretting mot Samartin og lavkarbo. Skal vi demme opp for slikt stabelsalg, er det umulig å ikke komme innom boklov og fastpriser. Det er viktig for å opprettholde bokhandlerne og abonnementsordningen som sikrer bredden.

I hovedsak er bokrådene lagt opp nokså likt fra kjede til kjede. Forlagenes markedsfolk presenterer bøker med sine Power Points, informasjonsark, stramme handlingsreferater og forlagenes eventuelle markedsplaner for den enkelte bok. Rundt bordet sitter kjedenes utvalgte og sluker informasjon. I Cappelen Damm har man fått trykket opp minihefter av enkelte bøker som små utdrag med bokcoveret på utsiden.

Superlativer. – «Denne må du ha», «tidenes beste», «årets bok» – mange av de samme superlativene går igjen gang på gang. Av og til kan vi lese opp fra boken, men det hører til unntakene på grunn av den korte tiden vi har til rådighet, sier Thomas Mala.

Å tallfeste hva de to halvårlige bokrådene betyr rent økonomisk, er vanskelig. Men Mala mener det kan være helt avgjørende for enkelttitler. Av de 12-13 bøkene de har på høstlista, antyder han at de får solgt inn åtte på bokrådene.

– Det blir stadig vanskeligere. For forlagets økonomi vil det være svært alvorlig dersom man ikke får inn noen bøker i sentrale oppkjøp. Veien for den enkelte bok vil da være svært tung og tidskrevende, og boken faller utenfor kjedenes kampanjer.

Sentralisering. De store forlagene eier hver sin bokkjede: Tanum/Cappelen Damm, Ark/Gyldendal og Norli Libris/Aschehoug. Markedsdirektør Christensen avviser at kjedene favoriserer bøker fra eierforlagene.

Heller ikke sjefredaktør Sverre Tusvik i Samlaget mener det finnes belegg for en slik antagelse.

– Også de store forlagene sliter med å få sine smale titler synliggjort i bokberg som er dominert av flyplasslitteratur. Feilen ligger i sentraliseringen av innkjøpene. Bokhandlerne tør ikke ta inn bøker de tror på fordi sentralleddet ikke tillater det, sier Tusvik.

En ond sirkel. Han mener det skal svært mye til å få en kommersiell suksess med en bok som ikke blir valgt ut av bokrådene. Han nevner et unntak: Flere bokråd var i fjor skeptiske til Arnhild Skres Hulda Garborg-biografi. Den vant Brageprisen og kom i fire opplag.

– I bokrådene er det ikke tid til å snakke om mer enn noen få titler. Derfor har vi våre a- og b-lister som er hemmelige. Det er en ond sirkel. Vi redaktører må overbevise våre markedsfolk om hvilke bøker de skal selge inn. Dermed blir vi sittende å tenke på om våre markedsfolk vil klare å selge boken til kjedene. Det fører kanskje til en selvoppfyllende spissing mot det som kan tenkes å selge best.

Han hører også redaktørkolleger i andre forlag si at markedsfolkene har fått for stor makt internt i forlagene.

Toget går. I Juritzen forlag regner de med å få tre kvarter på å presentere høstens 35 titler. Han hevder at flere kjeder har den regel at bokhandlene ikke får velge sine bøker, og at alt avgjøres sentralt.

– Er du ikke klar der, blir det svært vanskelig å få solgt inn boka senere. Av de 35 titlene vi gir ut til høsten, håper vi å få med 15. Men sier jeg det, vil de le av meg. Ti bøker er mer realistisk, sier Arve Juritzen.

Han mener salget ikke nødvendigvis er tapt selv om bokrådet sier nei.

– Da må vi se på bøkene på nytt og selge dem inn en og en, sier Juritzen.

– Mer enn bokråd. Morten Aas i kjeden Norli Libris synes mediene overdriver bokrådenes betydning i den store bokomsetningen.

– Bokrådenes arbeid utgjør en veldig liten del av det vi driver med, sier Morten Aas, markedsdirektør i Norli Libris.

Han påpeker at bokrådene er satt sammen av «kjedens flinkeste fagfolk»som leser mange manus før bøkene er ferdige.

– Ut fra dette velger de våre 500-700 kampanjetitler. Men disse utgjør en forsvinnende liten andel av salget vårt.

Bokrådenes rolle er blitt litt overdrevet av mediene, mener Aas.

– Men er ikke sjansen liten for bøker som ikke er plukket ut av bokrådene?

- Nei, det tror jeg ikke. Det betyr at boken ikke er med i våre kampanjer, men er det en bok som får oppmerksomhet i mediene, eller folk begynner å snakke om den, så er ikke det avgjørende.

Han peker på at kjeden også arrangerer bokdager for dem som jobber i bokhandlene. For 170 deltakere en eller to ganger i året blir de store listene presentert, og der deltar også forfattere.

– Skuffelsen over å ikke komme med i første runde, er nok til stede. Da må forlagene jobbe med butikkene. Både Norli- og Libris-butikkene skal selv sette sammen sortimentet.

Stine Gylterud, markedssjef i bokkjeden Ark, påpeker at hver enkelt bokhandel står fritt til å kjøpe inn de bøker som er riktige i det lokale marked de er i.

– Sentralt styrer vi hvilke bøker som er med i kampanjene. I tillegg har vi felles bestselger- og nyhetslister som skal hjelpe kundene med å finne frem. Arks bokråd skal sikre at de titler vi satser på sentralt ivaretar vår litterære profil og markedspotensialet for bøkene, sier Gylterud.

Ikke bare noen få. Arild Bjørn-Larsen understreker at de som sitter i bokrådene er i kontakt med mange andre som har innflytelse. Han er rektor på bokbransjens egen fagskole og jobber til daglig som markedsdirektør i konsulentselskapet Making Waves.

– Det er ikke slik at noen få sitter og avgjør etter forgodtbefinnende.

Bjørn-Larsen sammenligner med andre bransjer der det er enda færre som avgjør.

- Skal du selge inn et skimerke, må du forholde deg til tre personer i henholdsvis XXL, G-sport og Intersport. I kjedene vil du finne enkeltpersoner med stor makt, men det er opplagt at de rådfører seg med andre.

- Om bokrådene har gitt oss færre titler, vet jeg ikke. Men det er klart at i noen av kjedenes butikker skjæres det ned på antall titler for å lette varebeholdningen, sier Bjørn-Larsen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur