Et teater som punkterer Grunnlovsjubileet

Kall det buskisteater eller revy; etter en feiende åpning med skjebnesymfoniske harmonier, snubler Riksteatrets forestilling fram og tilbake gjennom 200 års historie. Og løypa er vrien. Det svinger fra 1814, via Vømmøl og Vemork til viking. Det er godt jubileet snart er over.

Det unge paret Ida (Hina Zaidi) og Kristian (Elias Holmen Sørensen) blir vettskremt av Den Mystiske Kommandanten (Teodor Janson) som invaderer Grand Café og truer med å slette Facebook-kontoen til alle som setter seg opp mot overmakten.

LES OGSÅ: Noe som ligner kjærlighet

Veikinger

Med cupcake-smuler i munnvikene må de unge – også de når det blir krevet – være parate, eller bli sittende under truslene om også å bli fratatt alle app’er og kaffebarer. De kjenner ham ikke, men selveste Henrik Wergeland (den ukulelesprudlende Espen Beranek Holm) lover å stå de unge bi, dersom de viser seg som vikinger og ikke veikinger.

Majestetsfryd

Gjennom en tidsreise skal de finne nøklene til, ja, til hva? Å låse opp berserken i oss? Kjetil Indregards burleske tekst roper ikke etter analyse, men leder i hvert fram mot et mulig poeng: Å piske seg selv er også en form for selvopptatthet. For vi kan raljere mye med oss selv så lenge vi kan le enda høyere av svenske(konge)n.

Teodor Janson er en fornøyelse som bernadotten Carl Johan. Elisabeth Moberg rister i parodifrynsene enten hun er imbesil danskekonge eller gammeldansk Sissel Kyrkjebø.

Poengtering

Ja, gode poenger bør bli oppfattet. Men når Jan Thomas ikke er Bruce «born-in-the-USA» Spingsteen og heller ikke Cleng «gone-to-the-USA» Persson, men Jan Thomas som er tilbake fra USA for å erstatte Jante-loven med Jan T.-loven, ja så tar vi det poenget. Det må ikke bankes inn. Heller ikke danskekongens språkvelling må utstyres med et «kamelåså» for å bli oppfattet.

Synkopering

Musikken er original og fengende. Alle medvirkende agerer, spiller, synger og/eller danser. Atle Halstensen som ansvarlig for rytme, melodi og harmoni skal ha en stor del av æren for at en haltende forestilling får med seg publikum hele veien.