Kultur

Et sted for sorg

Et minnesmerke skal gjøre at man bremser litt opp. Det må ha snert - og håp, lyder ekspertrådene i etterkant av terroren.

– Et minnesmerke bør gjenoppta aktivitet og ikke bare bli et sted man valfarter til på høytidelige dager, sier partner og daglig leder i Snøhetta, Kjetil Thorsen.

Det er nettopp hva de har hatt i tankene under arbeidet med Ground Zero-minnesmerket i New York som åpner om en knapp måned, 10 år etter 11. september-terroren. Minnesmerket favner både aktivitet og et museum rundt selve hendelsene. Her blir det holdt forelesninger og man har opprettet et eget familierom der pårørende kan komme med gaver og brev til de omkomne.

BILDESERIE: Et sted for sorg

Bremse opp. – Vi har først og fremst vært opptatt av er å redusere travelheten, forteller Thorsen.

- Et minnesmerke skal gjøre at man bremser litt opp, at man får mulighet til å komme inn i en mer kontemplativ sinnsstemning. Da trenger du tid.

Hvordan kommer dette konkret til syne?

– Ved at vi har laget en park. Her går du automatisk saktere enn på et fortau. Minnesmerkene må være dype og innstendige nok til at de blir nasjonalt eie. Hvis ikke kan de nærmest få motsatt effekt av det som var meningen, mener Snøhetta-arkitekten.

At løsningen på et minnesmerke alltid vil være et kompromiss fordi det er så mange og sterke følelser involvert, betyr at det må favne vidt. Etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya har tanken om å bruke lys som smeltes om, jorda fra blomstene og hilsenene som er lagt igjen til ofrene, så smått begynt å ta form. Thorsen tror det vil bli et langt sterkere minnesmerke enn fra én bestemt kunstner.

– Det blir som familierommet på Ground Zero, et slags arkiv for alle gavene. Det er vakkert fordi det er en samling av mange involverte.

Sørgedag. Han sliter likevel med å se for seg et konkret minnesmerke som skal klare å representere terroraksjonen i Norge, nettopp fordi det er så ekstremt, så vondt og angår så mange.

– Her handler det mer om ulike måter å tenke på enn et kunstnerisk utført monument. Det har vært diskutert om 22. juli skal bli en egen sørgedag i Norge, jeg tror det kan være en mer relevant måte å minnes på enn ved et objekt.

Hva med en park?

– Ja, hvis det blir et sted hvor du kan velge. At du kan bruke parken og reflektere over en hendelse, men at du også kan la være hvis du har kommet til fjerde generasjon. Samtidig må det være noe man oppsøker som en bevisst handling. Hvis minnesmerket blir stående i det offentlige rom er jeg ikke så sikker på at det bidrar til å tilhele eller forsterke noen følelser.

Arkitekt-kollega ved Snøhetta, Line Bull, mener minnesmerket etter terrorudåden bør symbolisere de verdiene som gjenspeiler seg i samfunnet.

- Demokrati, åpenhet og samhold er viktige ledetråder. Det viktigste er at folk har et sted å gå til for å minnes og sørge over de døde, påpeker hun.

Les mer i papiravisen fredag

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur