Anmeldelser

Erkjennelser fra en tørrlagt liberaler


ANMELDELSE: Asle Tojes bok Jernburet er leservennlig,­ men hans definisjon av ­liberalisme er i smaleste ­laget.

Sosiologen Max Weber skapte begrepet «rasjonalitetens jernbur». Det symboliserer enkeltindividet redusert til tannhjul i et kaldt samfunn preget av rasjonelt ordnede systemer.

Når forsker og utenrikspolitisk kommentator Asle Toje har valgt Jernburet som tittel på sin siste bok, er det imidlertid liberalismen – i form av økonomiens globalisering, en grenseløs innvandringspolitikk og elitenes liberale internasjonalisme – som står frem som vår tids store trussel. Det være seg både mot den enkeltes identitet og mot nasjonalstatens harmoniske utvikling. Toje, ofte omtalt som Fremskrittspartiets akademiske alibi, erklærer seg i forordet nå som «tørrlagt liberaler» og erkjenner at han har mistet sin «ungdoms overbevisning om at frihet trumfer alle andre hensyn og at 'markedets usynlige hånd' vil korrigere all ubalanse.»

Smal definisjon

Det kan være fristende å si velkommen etter. Men det er viktigere å utfordre Toje på hvordan han avgrenser og definerer begrepene liberal og liberalisme. Sett fra denne lesers kunnskap og vurdering fremstår Tojes forståelse her i smaleste laget.

Den liberalismen Toje beskriver som preget av krise, belyst gjennom eksempler fra samfunnsutviklingen i store deler av Europa, er i all hovedsak den såkalte neoliberalismen. Den bygger på tankegodset til økonomen Milton Friedman og den politiske praksisen til Margaret Thatcher og Ronald Reagan.

Foruten denne liberalismen, finnes det imidlertid både en sosialliberal og en liberalkonservativ versjon. Dette liberale tankegodset anviser langt på vei de løsninger og virkemidler Toje etterspør. Det bør være et tankekors for forfatteren at så mange av hans refleksjoner vil finne støtte i hele dagens Venstre og i de moderate deler av Høyre, men i mindre grad i Fremskrittspartiet.

Negativ innstilling

Disse observasjonene er riktignok gjort med et betydelig unntak for det han skriver om multikulturalismen, som han bagatelliserer og latterliggjør, samt hans svært negative innstilling til innvandring. På slike områder er han mer i pakt med det politiske partiet han hittil har blitt forbundet med. Skjønt behovet for å slå ned på en økende kulturrelativisme som krenker barn og kvinners rettigheter, erkjennes langt utenfor Fremskrittspartiets rekker.

Men den motsetningen Toje konstruerer mellom de såkalte «eliter» og folk flest, fremstår mer som en ideologisk ytring, om enn tankevekkende nok, enn som en gyldig samfunnsvitenskapelig analyse.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ønsker hyggestunder

Jernburet er likevel ikke først og fremst ment som et sivilisasjonskritisk og ideologisk kampskrift. Forfatteren uttaler at målet med boken er «å gi leseren noen hyggelige stunder med fortellingene, og at hyggen forhåpentligvis kan forenes med nye innsikter.»

Den forrige boken Rødt, hvitt & blått var, som Jernburet, også en reise gjennom Europa, men som tekst klart mer politisk. Årets bok er tydeligere inspirert av bøkene til Geert Mak og Robert Kaplan, som er blandinger av reiseskildring og utenrikspolitisk analyse. Å lese Tojes reisefortellinger, denne gang hovedsakelig fra det østlige Europa, er absolutt vel anvendt tidsbruk. Men boken har neppe potensial til å gjenta forgjengerens suksess.

Leservennlig

Forfatteren har bevisst lagt opp til å unngå et ­«objektivt språk som ofte er en lidelse å lese». Og med unntak for noen språkblomster og en tidvis for muntlig form, er teksten utvilsomt leservennlig. Men når han taler om radikale konservative og konservativ revolusjon, hadde det vært å foretrekke at han heller hadde holdt seg til den mer objektive forståelsen av disse begrepene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser