Eidsvåg i klassisk form

I dag kommer plata Klassisk Bjørn Eidsvåg, med Kringkastingsorkesteret. I høst vil han benytte også andre symfoniorkestre under konserter i Trondheim, Stavanger og Kristiansand – før den store finalen i Oslo Spektrum 29. november.

– Händels Messias åpnet klassisk-porten for meg. Før billedkunstneren Kjell Nupen døde, jobbet vi med et rekviem sammen. Jeg tok med meg begeistringen for alle dødsmessene vi hadde hørt på. Det hadde jeg ikke trodd da fronten mellom populærmusikk og klassisk musikk raste i mine yngre år. For meg stod kampen særlig mellom steile organister og oss som gjerne ville ha rytmer i kirkerommet. Heldigvis er ikke ting svart-hvitt lenger, sier Bjørn Eidsvåg.

– Er den klassiske innpakningen noe du har tenkt på lenge?

– Nei. Lenge hadde jeg ikke lyst til å bruke symfoniorkestre, fordi jeg var redd det skulle forstyrre det lille formatet jeg har trivdes med. Så fikk jeg høre Joni Mitchells symfoniske plate Both Sides Now, og syntes den låt helt fantastisk. Da fikk jeg lyst til å prøve noe lignende, men på min måte.

LES OGSÅ: Eidsvågs tekster blir bok

Dessertprosjekt

– På hvilken måte?

– Jeg ville bruke folk jeg visste hva stod for, og jeg visste kjente mitt uttrykk. Blant andre dirigent Torodd Wigum og arrangør Johannes Rusten. De skjønte også at jeg måtte høre hvordan dette nye uttrykket ble mange ganger, for å bli fornøyd. Jeg kan jo ikke lese det på noter.

– Var det vanskelig å ta ut ­sangene som skulle med?

– Ja. «Stillheten» mente jeg i utgangspunktet burde hatt et symfonisk uttrykk, så den ga seg selv. «Til alle tider» har et salmepreg, og måtte med. Plateselskapet ønsket seg «Mysteriet deg», «Skyfri himmel» og andre mer kjente sanger, og de fungerte også bra. Jeg har virkelig kost meg med dette de siste to årene. Synes vel jeg fortjener litt «dessert« som dette etter lang og tro tjeneste, humrer 60-åringen.

LES OGSÅ: Bjørn Eidsvåg feirer 60 med Bee Gees-hit

Sanger til trøst

De som tror visesangeren og popartisten Bjørn Eidsvåg har gått i dvale for godt, sier han vil få seg en overraskelse.

– Jeg har et band det fremdeles er god trøkk i. Og jeg har fremdeles evnen til å bli sinna og opprørt, både i tekster og musikk. Samtidig med det klassiske opplegget, jobber jeg med nye låter i et mindre, og helt annet, format. Låten «Parkert», som riktignok er med på klassisk-plata, gir en pekepinn.

– Hva ønsker du sangene dine skal gjøre med folk?

– De første årene som artist ville jeg vekke folk, både innenfor og utenfor kirken, med sosiale og politiske sanger. Etter åtte år som sykehusprest på Lier sykehus, har det viktigste vært å skrive sanger til trøst. Jeg skrev sanger som «Eg ser» også før det, men nå ble det viktigere for meg.

LES OGSÅ: Eidsvåg fikk Prøysens ærespris

Sangene står støtt

Veien til å bli Norges mestselgende artist mener han startet med plata­ ­Allemannsland på begynnelsen av 1990-tallet. Eidsvåg hevder han trosset rådgiverne som mente han burde få bort rockepreststemplet, ved å lage ei plate som passet nettopp for kirke­rommet.

– Jeg har aldri forlatt tidlige sanger som «Kyrie» og «Eg ser». De er med på Klassisk Eidsvåg også. Sangene representerer en tradisjon jeg kommer fra og er stolt av. Den tradisjonen har farget meg, sammen med andre erfaringer.

– Hva vil du si til dem som er skuffet over at du har uttalt deg så kritisk til troen – som er så tydelig på flere av de tidligere sangene dine?

– De har rett til å være skuffet, uten at de vet hvor jeg står trosmessig. Jeg er likefullt undrende til det voldsomme behovet en del har for å kategorisere folk. Sangene jeg har skrevet står støtt uten meg. Min mor er forresten fryktelig glad for at «Kyrie» er med på den nye plata mi.

LES OGSÅ: «Bjørn Eidsvåg disser kvinnen i beste sendetid»