Dropper litteratur som lærer legestudenter om sykdom og død

Ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo har studentene siden 1996 fått undervisning om legerollen sett i lys av litteratur, kunst og musikk. Fra kommende høst er disse timene strøket fra studieplanen.

Førsteamanuensis Anne Helene Kveim Lie er blant dem som har undervist medisinstudenter i litteratur. Hun er legeutdannet og jobber med medisinsk historie ved Institutt for helse og samfunn (UiO).

– Det er synd at disse få timene strykes fra studieplanen. De unge studentene har lite erfaring, og her kommer litteraturforståelse inn som et godt redskap for å utvide kjennskapen til hvordan det er å leve med sykdom og død. Jeg tror de blir bedre klinikere av å lese skjønnlitteratur og studere bildekunst. Det gir god øvelse i å tolke sykdomsbilder, og er et nyttig supplement til det rent medisinske i studiet, sier Kveim Lie.

Hun mener leger har godt av å se faget sitt i en bredere ramme og at de har godt av andre innfallsvinkler.

– Sett i lys av interessen hos studentene og hvor ivrige de har vært til å gå inn i litterære analyser, er det leit at denne tilnærmingen til medisinstudiet blir borte. Jeg mener det er med på å gi et utenfra-blikk som leger kan ha stor nytte av i møte med alle de forskjellige menneskene vi får som pasienter, sier førsteamanuensen.

Øker internasjonalt. Også førsteamanuensis Hilde Bondevik er skuffet over at den estetiske vinklingen i medisinstudiet nå blir borte. Bondevik underviser studenter i helsefag og medisin ved Institutt for helse og samfunn, og har skrevet boken Sykdom som litteratur.

– Litteratur kan være nyttig for helsefagene når den brukes på en gjennomtenkt måte. Førstepersonsperspektivet som vi finner i skjønnlitteraturen kan være berikende for kommunikasjon generelt, og ikke minst for å være godt rustet i møte med pasienter, mener hun.

Bondevik registrerer at det er en økende oppmerksomhet internasjonalt rundt behovet for en litterær tilnærming i helsefagene.

– Vi har erfart at den litterære tilnærmingen har vært viktig for studentene, og har også med hell latt våre studenter delta på forelesninger på litteraturstudiet.

Må se hele mennesket. Førsteamanuensis Brit Helene Lyngstad ved Universitetet i Agder har tatt doktorgrad på Marie Cardinals roman Gjennom ordene. Tematikken i romanen går på de sterke sammenhengene mellom kropp og sjel.

– Leger må se hele mennesket i møte med pasienten. Den evnen kan styrkes gjennom kjennskap til skjønnlitterære tilnærminger til menneskesinnet, sier Lyngstad.

– Helse og livssituasjon henger nøye sammen. Sykdom er ikke bare et biologisk fenomen, helseplager er også sterkt betinget av sosiale og kulturelle rammer. I litteraturen finner vi førstepersonserfaringer som mangler i den medisinske teorien. Enkelthistorier om et bestemt menneske kan tematisere allmenne eksistensvilkår og kan åpne veien til menneskesinnet på en langt bedre måte enn ren faktafremstilling.

Stort utbytte. Medisinstudent Anders Malkomsen er veldig fornøyd med det tilbudet han har fått gjennom timene med litteratur og kunst på studiet.

– Det er trist om tilbudet forsvinner. Personlig har jeg hatt stort utbytte av disse få timene. Under temaet angst fikk vi en forelesning om Munchs tolkninger av fenomenet i sine malerier. Under gjennomgangen av bildene fikk jeg en mye sterkere følelse av hva angst faktisk er – på en måte som lærebøkene ikke greide å formidle, forteller legestudenten.

Medisinstudentene hadde også besøk av en litteraturviter som foreleste om legene i Ibsens dramaer.

– Det ga spennende perspektiver på legerollen. Jeg har lest Vildanden minst tre ganger. Der møter vi dr. Relling som lot pasientene beholde livsløgnen – og dermed også livskvaliteten. Han er en av de klokeste legene jeg har møtt gjennom litteraturen og er blitt et forbilde for meg som lege, sier Anders Malkomsen.

På grunn av ferieavvikling har Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo ikke kunnet besvare Vårt Lands henvendelse i forbindelse med denne saken.