‘Djervere tanker­ om kirkebygg’

Nordlyskatedralen (Alta), Bøler kirke (Oslo), Våler kirke (under bygging i Solør), samt de planlagte Spikkestad kirke og kulturhus og Hatlehol kirke i Ålesund. De er alle eksempler på det Sandal betegner som spennende resultater av utviklingen.

– Det er en bevissthet hos byggherrene som vi ikke har hatt på samme måte før. Det kommer til uttrykk når man utlyser konkurranser, og utlysningene er spennende lesning, mener Sandal.

LES OGSÅ: Lanserer kirkebudsjett med middelalderpreg

I høst forsvarte hun en doktorgrad om «overskridende arkitektur» der hun undersøker det sakrale i nyere kirkebygg og stiller spørsmålet om kirkearkitekturen kan presentere et gudsnærvær som de liturgiske handlingene ikke formidler.

De beste

239 arkitektforslag kom inn da den nye kirken i Våler skulle bygges. Det er bare operabygget i Oslo som har lokket flere arkitekter.

– Man lykkes med å få de best kvalifiserte arkitektene til å bli interesserte. Byggene er eksempler på at man ønsker å utforske nye måter å lage kirke på. I forbindelse med Spikkestad kirke sier arkitektene at de har hatt en oppdragsgiver med mot og visjoner. Det er en utrolig viktig del av kulturutviklingen i kirken, sier Sandal.

Sandal var også prosjektleder for arbeidet som ga Den norske kirke sin første kulturmelding i 2005.

– På arkitekturfeltet ser vi mye av det vi var opptatt av i meldingen. Dialogen mellom byggherre og arkitekt skjer på en måte som skaper noe nytt. I større grad ser man betydningen av kunsten på dette feltet enn på andre kunstområder, sier hun.

Høytidspreg

Kulturmeldingen gir signaler både ved å løfte fram gode eksempler og ved å gi et teoretisk rammeverk for forståelsen av kirkearkitektur, mener Sandal. Meldingen stiller spørsmålet hvordan man best mulig kan «ivareta behovene for hellighet, høytid og annerledeshet samtidig som man imøtekommer behovet for fleksible rom?» Sandal mener utviklingen er på rett spor.

– Hva har gitt denne bevisstheten?

– Jeg tror det er en reaksjon på kirker som ikke har fungert. Det har gitt mye tydeligere ­bestillinger om høytidspregete­ kirker. Ikke alle kirkene vi fikk etter krigen har hatt denne funksjonen, sier Sandal.

LES OGSÅ: Én av fire kirker har problemer med ytterveggene

Til tross for den økte bevisstheten hos fellesråd som er i gang med kirkebygging, mener hun likevel veien er lang før kirkelige ansatte forstår mer av byggets betydning. Det skorter også på innsikten hos dem som utdanner kirkelig ansatte. Hun er også enig med dem som i Vårt Land har påpekt manglende interesse fra kirkelig hold for å utvikle kompetanse på kunstfeltet.

Tre kirker

Men når det gjelder arkitektur, lykkes kirken altså med å spille aktivt på arkitektkunsten.

– Ved bruk av lys og rom og forhold til omgivelser og natur, skal arkitektene legge til rette for møtet mellom Gud og mennesker. Som byggherre må kirken ha mot til å formulere hva det er å være kirke og hvordan møte mellom Gud og verden skjer i dag.

I sin avhandling har hun undersøkt tre kirker: St. Hallvard kirke i Oslo (arkitekt Kjell Lund, 1960), Bagsværd kirke i København (Jørn Utzon, 1973) og Mortensrud kirke i Oslo (Jensen & Skodvin 2002). Hun konkluderer med at den arkitektoniske fortolkningen av gudsnærværet blir en del av liturgien.

– Det preger gudstjenestelivet mer enn vi kanskje er klar over. Det gir noe i tillegg som prest og liturg ikke kan skape på egen hand, sier hun.

LES OGSÅ: Ønsker solceller på kirketaket

Fortrylling

Som eksempel viser Sandal til Mortensrud der grunnfjellet kommer opp i kirkegulvet.

– Berget blir gjenfortryllet når det blir en del av kirkerommet, når du går ut ser du berget i skogen på nytt fordi du har sett det i kirken, sier hun.

St. Hallvard kirke ligger midt mellom høye hus som strekker seg mot himmelen.

– Kjell Lund velger å holde kirken nede i det lave, tett ned på fjellet. Når du kommer inn er kuppelen vendt nedover. Det gir en opplevelse av gudsnærvær i det lave. Ikke i en ute-av-verden-dimensjon, men enda mer i det jordiske og det materielle enn teologien og kirken har tenk, sier Sandal.

– Denne utvidelsen av erfaringstilfanget for det religiøse og den kristne tro, gjør kirken mye rikere og er helt avgjørende framover. Jobber vi ikke bevisst med det, kan vi miste mye. Det gir kirken oppladning. Du kan prøve å forestille deg en gudstjeneste uten musikk og alt det som hører den til, sier Sandal.