Divaen og doktoren

– Musikkterapi er så bra. Jeg ønsker at det skal være for alle, sier Angelica Kjos.

Hun er 24 år, tidligere psykosepasient, og velger å stille opp med navn og bilde. I Bergen i mai skal hun og musikkterapeut Hans Petter Solli spille på den nordiske konferansen om musikkterapi, rus og psykiske lidelser. Det blir deres første spillejobb sammen.

– Diva and the doctor, er ikke det et stilig bandnavn, sier hun og ansiktet sprekker opp i et stort smil.

Dyrebar frihet

Musikkterapeuten tok doktorgrad før jul der han hadde intervjuet pasienter ved lukket avdeling på Lovisenberg diakonale sykehus. Han fant at deltakerne kjenner mindre på symptomer når de holder på med musikk, og at det gir dem en dyrebar frihet fra sykdom, stigma og psykiatrisk behandling.

Hun har hatt nærmere hundre timer musikkterapi siden hun første gang ble innlagt på lukket psykiatrisk avdeling på Lovisenberg diakonale sykehus i 2009 med psykose.

– Det overrasket meg hvor mye pasientene selv sier at musikk hjelper. Flere forteller at psykosen blir mindre dominerende når de spiller musikk, at stemmene de hører trer tilbake eller forsvinner helt, sier Solli.

Helsedirektoratet anbefaler

Forskeren mener at musikkterapi bør tilbys i psykisk helsevern over hele landet. Han er svært glad for at de nye nasjonale retningslinjene for behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og rusproblemer anbefaler musikkterapi. En slik nasjonal anbefaling fra Helsedirektoratet kom for første gang i fjor.

– Det gir en helt annen legitimitet for faget og peker på at det trengs flere stillinger. De nye retningslinjene vil bety en helt ny offensiv, og det trengs, sier Solli.

På landsbasis er det anslagsvis tjue musikkterapeuter innen psykisk helsevern.

Behandle med trommer

Da Solli for fjorten år siden kom som praksisstudent fra Norges musikkhøgskole til lukket avdeling på Lovisenberg diakonale sykehus, ble han møtt med skepsis fra noen av psykiaterne og sykepleierne. Hadde han virkelig tenkt til å behandle alvorlig syke pasienter med trommer?

– Det var en sunn skepsis. Men da jeg fikk vist hvordan jeg brukte musikken, forsvant skepsisen. Meningen har aldri vært å erstatte annen behandling. Musikkterapien gir en synergieffekt, den gjør ofte pasientene bedre i stand til å nyttiggjøre seg av annen behandling, sier han.

Nå danner studien hans et viktig grunnlag for å bestemme hva slags behandling pasientgruppen med alvorlige psykiske lidelser skal få.

– Min studie tilfører forskningen brukernes perspektiv og viser hvordan musikkterapien støtter pasientenes personlige bedringsprosess, sier han.

LES MER: Å synge virker som lykkepille

Setter preg

Angelica Kjos stiller seg opp ved mikrofonen og tar fram en sangtekst hun har skrevet. I musikkrommet får hun oppføre seg som en diva. Hun får ta styringen, bestemme hvor høyt forsterkeren skal skrus, om Solli skal kompe henne akustisk eller på elgitar.

– I annen behandling har jeg ofte følt meg som en feil-montert vare. På musikkrommet er det annerledes. Her er det en som er opptatt av å se hva jeg får til, sier hun.

Mange av låtene de jobber med, har tekst fra dagbøkene hennes. En av de første sangene de lagde var Fuck you, barnevernet.

– Jeg klarte ikke være sint. Da vi jobba med den sangen, klarte jeg å få ut aggresjonen. Musikken fikk frem gjemte følelser i meg, sier Kjos.

Styrker selvbildet

Solli har studioutstyr, og flere av låtene har de spilt inn på CD. Den er et slags visittkort, en sosial kapital man kan vise til andre og bruke til å knytte relasjoner. Det er med å styrke selvbildet.

– Det er ganske utrolig at selv de vondeste opplevelsene kan brukes som en ressurs og bli til en sterk sangtekst eller heftig musikk, sier Solli.

I musikkterapien er personen aktiv i egen bedringsprosess.

– Hensikten i timene er ikke å kurere eller fjerne symptomer, men å bidra til et mer meningsfullt liv på tross av sykdommen eller symptomene man har, sier musikkterapeuten.

Kjos gruer seg hver uke til traumebehandlingen hun får på sykehuset. Det er tøft, hun blir utmattet og har bare lyst å sove etterpå. Med musikkterapien er det motsatt.

– Jeg gleder meg hele uka til å komme hit, og etterpå danser jeg ut. Da er jeg full av energi, som om jeg skulle på party!

Vil være rusfri

Første musikkterapitime var rett etter at hun var innlagt. Hun var tungt medisinert og husker ikke noe fra den første gangen.

– Jeg var pillefjern ganske lenge, men etter hvert var det musikkterapien som fikk meg til å stå opp. Det er så kjedelig på en sånn avdeling. Lukket og låst. Men de dagene jeg skulle ha musikkterapi, kunne jeg stå opp og kjenne at denne dagen kunne bli bra, sier hun.

Det som ofte skjedde, var at syns- og hørselshallusinasjonene forsvant. Synene av lik, venner hun har vært med å begrave etter overdoser, ble borte. I musikkrommet opplevde hun også å bli sett som menneske, ikke som en syk pasient.

– Hans Petter sier at jeg har evner til å bli stjerne, sier hun og fniser.

– Men jeg bryr meg egentlig ikke om å bli rik eller kjendis, bare jeg får holde på med musikk. Jeg vil holde meg rusfri på grunn av musikken, sier kvinnen som i dag bor hos Maritastiftelsen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Latterkule

Angelica Kjos smiler til the doctor før de teller opp og drar i gang en ny låt. Det er en sterk tekst fra en tøff oppvekst, men midt i sangen bryter hun ut i en latterkule.

– Når vi driver med musikk, føler jeg meg ikke så annerledes, selv om han er doktor og jeg ikke har tatt så mye utdanning ennå, sier hun.

Sollis doktorgradsarbeid viser at timene med musikkterapi gir et håp for pasientene som få andre behandlingsformer kan vise til. Statistikken viser at flere personer under psykiatrisk behandling tar livet sitt hvert år.

– Det sier noe om hvor viktig det er med håp i behandlingen. Der har musikkterapien et sterkt kort på hånden, og kan bidra positivt i en helhetlig behandling, sier Solli.

– Håpet mitt er å lære et instrument før jeg er ferdig her, sier Kjos.

Drømmer har hun også. Hun vil så gjerne få gi en konsert for hele Lovisenberg sykehus.

– Og så vil jeg veldig gjerne vise Kongen og Dronningen hva musikkterapi er. Det er veldig trist at bare noen få pasienter får det, sier hun.

Stort behov for musikkterapeuter

Hvert år utdannes det mellom tjue og tretti personer på masterstudiet i musikkterapi, men behovet kommer til å øke.

– Helsedirektoratet anbefaler bruk av musikkterapi på høyeste nivå. En oppfølging av disse retningslinjene og implementering av et slikt tilbud i tjenesten vil medføre en sterk økning i antall stillinger, og av den grunn kreve en økt utdanningskapasitet, sier Kristian Ulyses Andaur, daglig leder i Norsk forening for musikkterapi.

I dag er det mulig å utdanne seg til musikkterapeut ved Griegakademiet i Bergen og Musikkhøgskolen i Oslo. Helsedirektoratet har dessuten gitt midler til Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) og Uni Research Helse til å starte opp en etterutdanning innen musikkterapi, rus og psykiske lidelser.

– Vi merker også større pågang for bruk av musikkterapi innen eldreomsorgen. En økning i tilbudet her i alle landets kommuner, vil understreke behovet for en økt utdanningskapasitet, sier Kristian Andaur.