Anmeldelser

«Denne juleplata blir du bare sur av»

Våre anmeldere har kåret årets verste juleplater.

«A Michael Feinstein Christmas» av Michael Feinstein

Michael Feinstein er en amerikansk sanger og pianist som er mest kjent for sine tolkninger av Den store amerikanske sangboka. Fem Grammy-nominasjoner hjelper ikke mye når han nå gir seg i kast med kjente amerikanske julesanger, denne gang med tangenthjelp av Alan Broadbent.

Fremførelsen av «Sleigh Ride» er så tam og kjedelig, at vi får følelsen av at sleden skyves i oppoverbakke i sørpeføre. I «Santa Claus Is Coming To Town» treffer vi en nisse som virker sliten allerede før han har delt ut en eneste pakke. Og «Rudolph The Red-Nosed Reindeer», gjør også oss som lytter til dette glattpolerte makkverket røde i ansiktet, av skam.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Di første jul» av Tone Damli

Har man et pent fjes, et knippe dyktige musikere, en dreven produsent, og noen kjente og litt mindre kjente julesanger, kan resultatet bli ei forsåvidt tiltalende julemusikkpakke – som likefullt viser seg å være dørgende kjedelig.

At Tone Damli denne gangen synger på norsk, ja på nynorsk, er positivt. Likevel ikke et dristig trekk, slik enkelte har hevdet i sitt forsvar for plata. Musikk på dialekt har vært på moten i hvert fall siden Odd Nordstoga ga ut Luring i 2004.

At Tone Damli på «Mitt hjerte alltid vanker» et sted synger eg i stedet for du, og dermed får linjen om Jesus til å handle om seg selv, er en stygg feil. For oss lyttere er det likevel verre at plata ikke gjør noe inntrykk, hverken sakralt eller som stemningsmusikk til pepperkakebaksten.

«Vinter og sne» er ikke i nærheten av den sprudlende versjonen til Wenche Myhre fra 1966. Anne Grete Preus' «Når himmelen faller ned», er langt fra opphavskvinnens, eller for den saks skyld Idol-Audun Rensels, gode tolkning. «Fager er jordi» («Deilig er jorden»), kan alle 800.000 som har skaffet seg Sissel Kyrkjebøs første juleplate kjapt sjekke hvordan skal gjøres.

LES OM ÅRETS BESTE JULEPLATER: «Sort Madonna» til topps

«Karsten og Petras vidunderlige jul» av diverse artister

Julemusikken til den tredje filmen om bestevennene Karsten og Petra, basert på Tor Åge Bringsværs bøker, består av et knippe julesanger og julefortellinger, det siste ved Ivar Nørve. Det er lek, latter og jublende julestemning - til langt opp under pipa.

«Nå tennes tusen julelys», med Anne Celine Bredal og Bolteløkka jentekor, er platas høydepunkt. «Jul, nå blir det jul» med Kristin Langsrud, er nok et lyspunkt, mens «Julestemningssangen» med Frøken Kanin er tilsvarende pregløs.

Dessverre gjør heller ikke de øvrige sangene særlig inntrykk. De svinger lett, og skaper litt stemning, men det får ikke prege oss. Hvorfor tar nesten alle barnemusikkproduksjoner til takke med et lettbeint og overfladisk tone- og rytmefølge?

«Frost» av Dana Dragomir

Dana Dragomir er verdens første kvinnelige profesjonelle panfløyteartist, uten at det er en formildende omstendighet på juleplata Frost. Den lettere pompøse panfløytemusikken er heismusikken du håper ikke spiller når du blir stående fast mellom to etasjer. Dette er den type musikk kjøpesenteret spiller over anlegget fordi de tror det får deg til å slappe av og handle mer.

Men panfløytemusikken er så platt at den heller gjør deg hissig. Dana Dragomir forvandler juleklassikere som «Ave Maria», «O Helga Natt» og «Silent Night» til panfløytesvisker med enkelt komp ispedd litt koring på enkelte av låtene. Coveret, der Dragomir kjærtegner panfløyta med sine bare skuldre, bør være advarsel nok i seg selv. Denne juleplata blir du bare sur av.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser