Kultur

Carola med stormvind og sval bris i Konserthuset

Carolas hyllest til Elvis, Barbra Streisand og foreldrene, ble som et hopp med V-stil. Det sprikte for mye.

Showet «Elvis, Barbra & jag» har i høst gått på Tyrol i Stockholm, og tirsdag var turen kommet til Oslo Konserthus, der to tredjedeler av salen var fylt av godt voksne og litt yngre folk. 45-åringen Carolas status i Norge har gått litt opp og ned her i landet, etter at «alle» elsket henne etter Grand Prix-seieren med «Främling» i 1983. Men dette showet var noe helt annet.

Hot in the city. Åpningen «Suspicious Mind» blåste langt på vei vekk mistanken om at konseptet ble for store sko å fylle for henne. Da hun gikk rett over i «Burning Love», med hoftevrikk i stilig helsvart bekledning, og fullt øs fra et meget kompetent sjumannsband, er Carola «hot in the city».

Overgangen til Streisand-hiten «Woman In Love» fungerte greit, selv om temperaturen sank litt.

I stedet for å dra på videre i medvinden, fikk vi artistens utdypning av smalfilmen fra Carolas oppvekst, som ble vist før showet startet. En barndom hvor faren digget og spilte Elvis, mens moren foretrakk Barbra Streisand. Showet er i takknemlighet til nevnte stjerner og den svenske stjernens «underbara uppväkst».

Ville for mye. Filmlåten «Happy Days Are Here Again», fungerte atskillig bedre som kampanjesang for Franklin Roosevelt før presidentvalget i 1932, enn til rulleskøytestuntet til Carola. Publikum virket mer redd for at hun skulle ramle ut over scenekanten, enn de lot seg rive med. Mistanken om at allsidige Carola ville for mye i dette showet, meldte seg.

Neste låttittel, «You Lost That Lovin' Feeling», fortalte det som var i ferd med å skje: Carola behersket bare deler av repertoaret på sitt vanligvis topp profesjonelle nivå.

Kan gospel. Introduksjon til showets gospelavdeling, hvor Carola minnet om at Elvis fikk alle sine Grammys for nettopp gospelplate, og at sistnevnte sanger også fikk faren til å spille gospel i stua deres, var bra. «Where Could I Go But To The Lord», «I Belive» og «Joshua Fit The Battle Of Jericho» satt som ei vindkule. Carola kan gospel. Da avdelingen ble avsluttet med «I've Got Confidence», var stormvinden tilbake. Enn så lenge.

Elvis' «Always On My Mind» hadde ikke samme nerven som rockerne innledningsvis. Den viste hvor vanskelig det er å gi seg i kast med Elvis og Barbra Streisand, to av de største sangere og entertainere populærmusikken har sett. Når Carola i tillegg har sine egne sanger, og egen sterke artistidentitet, hadde vi foretrukket at hun hadde hyllet seg selv som artist i stedet – med låter som er henne, og som ingen gjør bedre enn henne. Dette showet ble mest som å hoppe etter V-stiloppfinneren Jan Boklöv, fordi det sprikte for mye. Men også fordi Carola kom ned på beina, såvidt.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur