Kultur

Bendik Riis – maler og profet

De sendte han på galehus for å kvele hans budskap om fred. Men maleren Bendik Riis passet på stemmen han hørte i hodet. Den hjalp han til å overleve torturen som skulle rense han.

Snakk om å gå grundig til verks. Forfatter Finn Jacob Jacobsen har jobbet i mer enn 20 år for å samle en av Norges store malere mellom to permer. Og med å samle mener vi i bokstavelig forstand. Bendik Riis' kunst og tekster er spredt rundt i norske hus. Maleriene henger hjemme hos snekkere og håndverkere som fra Riis fikk sitt arbeid betalt i kunst, og hos psykiatriske leger som stjal maleriene mens de «behandlet» han på galehuset.

Mellom hendene kjennes biografen Herr Kunstmaleren Bendik Riis på 440 store sider som en vektmanual til trening.

Gal. Riis, som noen mener er den største etter Munch, fikk anerkjennelse mot slutten av sitt liv. Før sin død i 1988 fikk han gode kritikker, ble vist på Høstutstillingen flere ganger, og representerte Norge på biennalen i Venezia. Riis ble likevel mest berømt utover 1990-tallet da han allerede var død.

– Hadde Bendik Riis ikke vært gal, så hadde han aldri blitt en stor kunstner, sier Finn Jacob Jacobsen når han skal fortelle om boken.

– Så det var riktig å sende han på Gaustad psykiatriske sykehus?

– Nei. I dag hadde han bare fått hjemmehjelp.

En viktig del av biografien tar for seg perioden på galehus fra 1946 til 1952. På Gaustad var Riis' produksjon av tekster, skisser og malerier voldsom. Sykdom og kunst gikk hånd i hånd.

Streng kristendom. Årsaken til oppholdet begynner i barndommen. Familien han vokser opp i er streng kristen, og dysfunksjonell. Da seksualiteten trenger seg på i 16-års alder, er det noe unggutten må finne ut av selv, og en slags fysisk relasjon eller situasjon oppstår med den 13-årige lillesøsteren, noe som igjen skaper kraftig brudulje rundt de to «synderne».

Senere blir familien kastet ut av hjemmet på grunn av økonomisk ruin. Huset blir tvangsauksjonert. Det hele baller på seg når hele verden raser rundt Riis ved utbruddet av den andre verdenskrig, lillesøsteren sliter psykisk, foreldrene dør, og kunstutdanningen blir avlyst på grunn av krig. Det for mye for den 29-årige drømmeren.

– Måten han tar innover seg dette, gjør han syk. Han blir schizofren.

En stemme kommer over Riis. Den forteller hva kunstspiren skal gjøre. 17. mai 1944 følger han stemmens ordre: Mens andre frykter tyskerne, kler Riis seg i gullkrone og gullstøvler, og vandrer gjennom Fredrikstad sentrum for å feire nasjonaldagen og demonstrere for fred.

– Selv om mange sikkert synes det var tøft gjort, så er de redde. Riis tipper over fra å være en bygdetulling til en de sender på galehus, forteller Jacobsen.

På ytterst tynt grunnlag tvangsinnlegges malersvennen på Gaustad, der legene vil fjerne stemmen som Riis hører. Han får 26 behandlinger med elektrosjokk. Hvorfor? Jo, i tillegg til stemmen så oppfattes han som lat.

– Riis tenkte klart og tydelig, og kalte behandlingen overgrep og legene for sadister. Han slapp likevel ikke ut siden han var umyndiggjort. Selv om Riis vet at det er stemmen legene vil ha vekk, så bevarer han den i seg, sier Jacobsen.

Profettrekk. Forfatteren setter likhetstrekk mellom Riis og profeter.

– Gud har alltid komt som en indre stemme i mennesker. I oldtiden ble disse menneskene sett på som hellige, i dag blir de kalt for schizofrene.

Jacobsen mener Riis sitt budskap føyer seg rett inn i rekken til gammeltestamentlige profeter og religiøse mystikere. Riis kom med et budskap om fred og kjærlighet, om medmenneskelig forståelse, og om hvordan vi skal behandle hverandre og den naturen som omgir oss.

– Den indre stemmen, som Riis kaller Drømmemesteren, er kjærlig og gir trøst og styrke. Det gjør at den forpinte kunstneren overlever en tilværelse der normale mennesker ville bukke under.

– Gjorde ikke Riis for mange gale ting til at han kunne kalles profet?

– Det kommer an på hvordan en slik person passer inn i kulturen, noe som bestemmer om vedkommende blir godt tatt i mot eller ikke. Felles for personene er at de har en gave eller et problem som gjør de annerledes enn de andre. Det gjør de misfornøyd med omstendighetene og derfor kommer de med sin versjon på hvordan ting bør være.

Kristus-lik. Jacobsen mener undertrykt seksualitet, og vanskelig og religiøs barndom er noe som går igjen blant disse profetene. Han sammenligner Riis på disse punktene med profeten Samuel i Det gamle testamentet, Jeanne d'Arch på 1400-tallet og danske Martinus som skrev Det tredje testamentet.

Riis' malerier er hyppig dekorert med teksten Fredsvenn. I sine selvportrett er han Kristus-lik. Brevene og tekstene han skriver har ofte bibelvers. De har alltid et sugende, godhjertet budskap.

– Han framstilte ikke seg selv som Jesus?

– Det var nok mange på Gaustad som gjorde akkurat det, så Riis uttalte at «det er mange som kaller seg for Jesus. Det har jeg aldri sagt. I vår familie kaller vi oss for Riis».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur