Visket vekk fra hjernen
Hvis du utsettes for situasjoner der det står om livet, kan hukommelsen være både mer lunefull og avgjørende enn i dagliglivet.
Etter et bankran kan det godt være at du husker helt riktig øynene du så som rettet et gevær mot deg, men ta fullstendig feil av hvor lenge ranet varte.- Hukommelsen er påvirkbar, og ikke et hundre prosent pålitelig redskap, sa psykologiprofessor Tim Brennen, da han møtte som sakkyndig i Oslo tingrett i krigsforbryterrettssaken som har pågått i det siste, ifølge VG.
Illustrasjon: Ørjan Jensen
Om du glemmer hvem du snakket med i lunsjen i går, er det kanskje ikke så farlig. Men noen ganger er det helt avgjørende hva folk husker, for eksempel når de er vitner i en rettssak eller når noen anklager noen for seksuelle overgrep.
Særlig det at noen i mange år tilsynelatende slett ikke husker en traumatisk opplevelse, for så å begynne å huske den, har voldt psykologer og forskere en god del hodebry. Er det mulig, og kan man stole på de «nye minnene» som kommer fram?
Truet eksistens. Fagfolkene er enige om at hjernen reagerer annerledes på alvorlige eksistensielle trusler enn dagligdagse hendelser. Å føde et barn, å få en kniv mot strupen, å bli utsatt for et bankran, krig eller terror slikt reagerer vi annerledes på, påpeker Lars Weisæth, seksjonsleder ved Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. Til og med hendelser vi ikke har vært med på, som da Oddvar Brå brakk staven, eller da vi fikk høre om flyene som braste inn i World Trade Center i New York i 2001, kan vi ofte huske bedre og si hvem vi var sammen med eller «hvor vi var da».
