Hele Norge tar imot flyktninger

– Her blir det akuttmottak for 200. Den 15. mars er vi klare til å levere kost og losji til dem som blir sendt hit, forteller Stein Gjølmesli, daglig leder og eier av Vikhammer Motell og Camping.

På overnattingsstedet i Malvik kommune i Trøndelag er det hektisk aktivitet for å gjøre alt klart til storinnrykk. Torvald Hansen og Arve Aabel skrur opp nye køyesenger slik at man får plass til alle de 200.

Stein Gjølmesli har erfaring med å være vert for flyktninger. Også i 2015 ble motellet og campingen brukt som akuttmottak.

– Denne gangen blir det nok tøffere, for de som kommer til Norge nå er mødre med barn, som har mann og far i krigen i Ukraina.

For å hjelpe dem best mulig har Gjølmesli gjort avtale med Røde Kors om psykososial oppfølging.

Over 1.100 ukrainere har søkt asyl i Norge, og flere har kommet til landet uten å registrere seg hos politiet. Og det kommer flere.

Men Støre-regjeringen har enda ikke varslet hvor mange Norge kan ta.

I rekordåret 2015 kom det 33.000 asylsøkere til Norge. Flest fra krigsherjede Syria.

Denne gangen blir det nok tøffere, for de som kommer til Norge nå er mødre med barn, som har mann og far i krigen i Ukraina

—  Stein Gjølmesli

Sist Norge gav flyktninggrupper kollektiv, midlertidig beskyttelse, var i 1999 og 1993: 7.000 Kosovo-flyktninger kom sommeren 1999 og 13.000 bosniere i 1993.

Begge grupper skulle, hvis det ble mulig innen rimelig tid, vende hjem.

Fordi krigen i Bosnia-Herzegovinia dro ut, ble de fleste bosnierne i Norge. Storparten av Kosovo-flyktningene dro hjem høsten 1999.

[ Vil ha surrogatmor ut frå krigsherja Ukraina ]

Slipper individuell behandling

Flyktninger fra krigen i Ukraina slipper individuell behandling av asylsøknader. De får alle rettigheter en asylsøker ville fått med godkjent søknad.

– Kollektiv beskyttelse betyr at vi ikke vurderer hver enkelt søknad individuelt. Den tillatelsen de da får, gir de samme rettigheter som ved vanlig godkjent asylsøknad, sier direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Regjeringen har ikke konkretisert noe tall som sier hvor mange Norge kan ta imot. Justisminister Emilie Mehl (Sp) sier «Det vil være feil å gå ut med antall nå på hvor mange vi kan hente». Forklaringen er at EU foreløpig ikke har kommet fram til det Mehl omtaler som «en fordelingsmekanisme».

[ Her kommer Oksanas sønn over grensa. Hun har ventet på ham i tre dager. ]

Nå planlegger regjeringen, UDI, Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og Kommune-Norge mottaket av ukrainere langs to linjer:

Første fase: Akuttmottaket, enten på etablerte mottak eller, som det er åpnet for, i private hjem.

Andre fase: Bosetting i kommuner, noe som utløser behov for introduksjonskurs for flyktninger, barnehageplasser, skoleplasser, helsehjelp.

– Dimensjoner vi ikke har opplevd i Norge

UDI inngår avtaler om 8.000 akuttinnkvarteringsplasser for flyktninger. Over 2,15 millioner ukrainere har flyktet siden Russland invaderte landet 24. februar, melder FN.

– Vi forbereder oss på at dette kan nå dimensjoner som vi ikke har opplevd i Norge i nyere tid, sier Mehl.

I Kommune-Norge jobbes det nå iherdig med å forberede mottak av ukrainere. Flere kommune- og bystyrer har gjort hastevedtak om å omregulere aktuelle bygg til mottak – og sagt seg villige til å bosette langt flere enn innmeldt i fjor.

Flere steder går kommunene også ut til innbyggerne med spørsmål om de har ledige boliger.

I Lier i Viken forteller Hanne Stubberud til Vårt Land at mange innbyggere helt spontant har tatt kontakt med kommunen:

– Hva kan jeg gjøre, spør de.

[ Mehl advarer mot privat flyktningtranspoert til Norge ]

– Fantastisk engasjement

Stubberud er kommunalsjef for helse og velferd i Lier og er svært glad for at folk vil stille opp for flyktningene.

– Det er fantastisk hyggelig å se det engasjementet folk i Norge viser nå, og ønsket om å hjelpe. Og for meg da spesielt lokalt her i Lier. Det er godt å vite.

Noen melder at de har et rom i huset eller leiligheten, eller at de har noe ekstra å leie ut. Andre melder seg som frivillige, og alle henvendelser blir registrert.

– Vi vet ikke hvor mange flyktninger som kommer hit enda, og tar kontakt med frivillige når vi vet mer, sier Stubberud.

Hun sier de jobber med hva kommunen kan bruke de frivillige til for ukrainske flyktninger – for at de skal bli kjent med lokalsamfunnet. Her kan frivillige bidra med turer for at de nyankomne skal bli bedre kjent i nærmiljøet.

– Det er fantastisk hyggelig å se det engasjementet folk i Norge viser nå, og ønsket om å hjelpe. Og for meg da spesielt lokalt her i Lier.

—  Hanne Stubberud, kommunalsjef i Lier

– Kafégrupper, bli kjent-kvelder er andre muligheter. Voksne ukrainere over 40 år har i liten grad lært engelsk på skolen, men da er det bare å bruke oversettingstjenester.

Kommunalsjefen er likevel tydelig på hvor viktig det er at flyktninger blir registrert på et nasjonalt mottakssenter før de kommer, Lier kommune har ikke noe direktemottak.

– Det er også mye som skal organiseres for at flyktningene skal tas imot på en god måte: Skoleplasser, barnehagetilbud og introduksjonsprogrammet, sier hun.

Da Imdi i fjor spurte landets kommuner om hvor mange de kan bosette i 2022, svarte 189 kommuner at de kunne ta nesten 5.000 flyktninger. I tillegg har disse kommunene meldt om et potensial for å øke kapasiteten til nesten 6.000 bosettingsplasser.

Imdi opplyser at de anslo kapasiteten til nesten 7.000 plasser. Men det var før Russlands invasjon i Ukraina.

Da krigen var et faktum sendte Imdi en ny forespørsel: Hvor mange kan dere bosette i lys at det kan komme svært mange flyktninger fra Ukraina?

Kommunene hadde frist til å svare torsdag, derfor har ikke Imdi noen samlet oversikt ennå.

[ Frivillige melder seg til Ukraina - lovleg for nordmenn å krige i ukrainsk uniform ]

I Ås kommune sier Tove Kreppen Jørgensen, kommunalsjef for helse og mestring, at de ønsker å ta ansvar og vil gjøre det de kan for å møte forespørsler fra myndighetene om å ta imot flyktninger.

Kartleggingen som er gjort så langt viser at kommunen har god tilgang på senger i kollektiv, men lite tilgang på boliger på mer permanent basis.

– Vi har de siste dagene fått mange henvendelser fra folk i kommunen som ønsker å gjøre noe for å hjelpe i den vanskelige situasjonen, sier Kreppen Jørgensen.

Før krigen vedtok kommunestyret at Ås kommune skal si ja til å bosette 22 flyktninger. Nå regner de med at det blir langt flere.

Flere barnehageplasser

Alle flyktninger med opphold i Norge skal bo i en kommune. Bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave. Men i overgangsfasen vil mange flyktninger ha behov for opphold i mottak før en kommune kan tilby bosettingsplass.

Hero er en av Norges største leverandører av mottaksplasser for asylsøkere.

– Hero mobiliserer i denne forferdelige situasjonen, og vi møter stor velvilje i kommunene. Vi er i ferd med å inngå avtaler om et betydelig antall plasser over hele landet, sier direktør Vidar Torheim.

Imdi sier kommunene må planlegge og bygge opp tjenesteapparat for å ta imot flyktningene. Det dreier seg både om boliger, helsetjenester, barnehage og skole. Kollektiv beskyttelse danner grunnlag for rett og plikt til introduksjonsprogram, og det betyr at kommunene også må planlegge for dette. Dermed blir det også sterk etterspørsel etter lærere og tolker.