Onsdag lanserer Utenriksdepartementet en ny strategi for Sahel-området i Afrika, åtte år etter at de første norske soldatene tjenestegjorde under FN-flagg i Mali. Ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide var det et behov for å oppdatere den forrige strategien, som kom i 2018.
Situasjonen i Sahel endrer seg stadig, og oppdateringen er også ment å reflektere det arbeidet Norge gjør i FNs sikkerhetsråd.
– Vi har gitt større plass til godt styresett. I Sahel er det særlig dårlig styresett som gir grobunn for konflikter. Det er også en utfordring at stater i regionen har dårlig kontroll på grensene sine, sier Søreide.
[ Gir 390 millioner til Sahel ]
Sammenbruddet
Sahel er betegnelsen på et tørt savanneområde sør for Saharaørkenen, som strekker seg fra Mauritania i vest, helt til Sudan i Øst-Afrika. Blant landene i dette beltet ligger to av Norges partnerland, Niger og Mali, og det er spesielt situasjonen i disse to og i Burkina Faso like sør for Mali, som opptar Norge.
Norsk bistand har en historie i området som strekker seg tilbake til 1980-tallet, og siden 2013 har vi også vært en del av den FN-ledete operasjonen som søker å stabilisere Mali. I tillegg til store sikkerhetsutfordringer i regionen, er dette land som stadig befinner seg på bunn av FNs utviklingsindeks.
Utviklingsminister Dag Inge Ulstein trekker fram satsning på skoler og utdanning som viktig for å bøte på dette.
– Femti prosent av støtten går gjennom norsk sivilsamfunn. Det er viktig, for de har den tilliten lokalt som er nødvendig. Vi ser at våre organisasjoner har tillit lokalt, og det må vi bygge på, understreker Ulstein.
Stor risiko
Selv om norsk bistand har noen tiår på baken i regionen, var det altså i 2013 at Norge først sendte soldater til Mali, som en del av FN-styrken Minusma. Det norske troppebidraget har vært et transportfly med mannskap, og nå mer nylig, en politienhet.
– Norge er tilstede militært i dette området, hvordan sørger man for å opprettholde skillet mellom det humanitære bidraget, bistanden og det militære bidraget?
– FN-operasjonen vi er en del av er jo en veldig farlig operasjon, men den innsatsen som legges ned er av avgjørende betydning. Transportflyet som er en del av oppdraget, oppleves som det eneste alternativet i områder der det ikke er veiforbindelse. Samtidig skal humanitær hjelp være noe som når fram uansett hvem som kontrollerer et område. Og det er avgjørende for oss at de humanitære prinsippene overholdes, sier hun.
[ Her finnes de mest brutale jihadistene i Afrika ]
Også Ulstein er opptatt av dette, han understreker at humanitære partnere på bakken, som de forskjellige FN-organisasjonene, har årelang erfaring i konfliktområder. Dessverre har også organisasjoner opplevd å trekkes inn i konflikter, og blitt mål.
– Det er en risiko ved det. Vi ser blant annet at skoleprosjekter som drives av blant annet Strømmestiftelsen har blitt et mål i Burkina Faso, der islamister har angrepet lærere og skolebygninger.
Må forhandle
Morten Bøås etterlyser en mer målrettet Sahelstrategi fra norske myndigheter, der man utnytter de mulighetene man har som et lite land. Han er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og har fulgt situasjonen i Sahel i lang tid.
– Det er behov for et lokalt fredsdiplomati. Man må se på spørsmålet om rettigheter, særlig knyttet til jord og beite. Det er lokale initiativ på bakken som adresserer dette, og da må man klare å støtte opp under det. Her kunne vi inntatt en mer ledende rolle, mener Bøås
Klarer man ikke løse konflikter, risikerer man at engasjement kan trekke ut, slik det har gjort i andre områder der Norge har vært med i internasjonale framstøt for å støtte opp under svake stater, som i Afghanistan.
– Lærdommen fra slike områder er ikke at man kan unngå stater. Den maliske staten er helt klart en del av problemet men det er heller ikke mulig å løse dette uten. Det kommer til å forsvinne penger på veien, men utfordringen er å finne de lokale initiativene, og hjelpe disse, mener han.
Klare forventninger
Både Eriksen Søreide og Ulstein er klare på at både forhandlinger og et mer robust styresett må på plass
– Mali er jo i en utrolig krevende situasjon, de har gjennomgått to militærkupp på ti måneder. Vi har en klar forventing om at avholdes valg. Og det er helt avgjørende at hele regionen stabiliseres, mener Ine Eriksen Søreide.
---
Ny strategi for Sahel
- I 2018 kom den første strategien for norsk innsats i Sahel-området. I den het det at Norge skulle medvirke til å forebygge og løse konflikt, å medvirke til stabilitet, politisk og sikkerhetsmessig, samt å bygge motstandskraftig gjennom utvikling.
- Sahel er et tørt savanneområde sør for Saharaørkenen. Området strekekr seg gjennom en rekke stater, inkludert Mali, Burkina Faso, Niger, deler av Nigeria og Tsjad.
- Siden 2012 har det pågått et opprør i Mali, hvor blant andre flere islamistiske bevegelser har utmerket seg. Norge har siden 2013 bidratt militært i landet, gjennom flere operasjoner til støtte for FN-styrken Minusma. Siden 2017 har Norge hatt en ambassade i Malis hovedstad Bamako.
- På tross av økt internasjonal tilstedeværelse i Sahel, for å stabilisere flere av landene, har islamistiske grupper fått fotfeste i alle landene i Sahel.
---