Frykter terrorens konsekvenser i et skjørt Afghanistan

8. juni ble ti mineryddere, som jobbet for den internasjonale organisasjonen Halo Trust drept, som det siste av mange angrep på humanitære organisasjoner, menneskerettsaktivister og det sivile samfunn i Afghanistan. Akkurat dette angrepet var et av flere på landets sjiamuslimske hazara-minoritet som IS har påtatt seg ansvaret for.

Det advares nå om at både IS, Taliban og andre, vil utnytte den spente situasjonen til å begrense sivilsamfunnets muligheter til å delta i politiske prosesser.

– Det afghanske sivilsamfunnet var på det beste sårbart og sterkt avhengig av internasjonal hjelp, selv før Taliban gjorde målretta angrep på aktivister, menneskerettsforkjempere og journalister til en del av sin strategi. De siste to årene har vært spesielt tunge og blodige for sivilsamfunnet, sier Saimullah Hamedi til Vårt Land over en noe ustabil linje fra Helmand-provinsen sør i Afghanistan.

---

Tilbaketrekkingen fra Afghanistan

• I oktober 2001 startet USA bombingen av Afghanistan, i kjølvannet av angrepene mot New York og Washington i september det året. Amerikanerne mente Taliban, som da kontrollerte store deler av landet, ga skydd til Osama bin Laden og Al-Qa’ida, som sto bak angrepene på USA.
• I januar 2002 ankom de første troppene fra USAs Nato-allierte, International Security Assistance Force (ISAF), Afghanistan
• Parallelt med det militære engasjementet økte bistanden til Afghanistan kraftig, i tråd med intensjonen å bygge en bærekraftig stat parallelt med et fungerende demokrati. Afghanistan ble i løpet av kort tid en av verdens største bistandsmottakere, og var i flere år også den største mottakeren av norsk bistand.
• Etter planen skal alle utenlandske styrker trekkes ut innen 11. september.

---

[ Vårt Land mener: Risikabel exit fra Afghanistan ]

I verste fall døden

Hamedi er medstifter og leder for Organization for Social and Economic Development (OSED) i Helmand, en av de mest urolige provinsene i Afghanistan. Mellom september i fjor og mai i år ble minst 17 menneskerettsaktivister drept i Afghanistan, ifølge Amnesty International. Tallet inkluderer ni journalister. Hamedi mener det har en effekt på hele sivilsamfunnet i Afghanistan.

– Man går hele tiden rundt og tenker på verst mulige utfall, og det fører til en del selvsensur. I verste fall kan det ende med at sivile organisasjoner ikke får noen innflytelse, mener Hamedi.

Hans bekymring gjenspeiles ikke bare hos Amnesty og andre menneskerettsorganisasjoner som jobber i regionen, men også hos FNs egen støtteoperasjon i Afghanistan, UNAMA. I februar i år rapporterte de det man mener er en tydelig tendens i angrepene de siste to årene – de blir flere. Særlig ille har det vært siden september 2020, da fredsforhandlingene om Afghanistans framtid på ny tok til.

Internasjonalt ansvar

Det er befatningen med internasjonale organisasjoner og donorer, som gjør sivilsamfunnsaktører til et mål for Taliban og andre militsgrupper i landet. Derfor har også det internasjonale samfunnet et særlig ansvar for å trygge rommet for disse nå som det går mot militær tilbaketrekking fra landet, mener Saimullah Hamedi

– Flere journalister og menneskerettsaktivister jeg kjenner, enes om at det offentlige rom står i fare for full kollaps om støtte utenfra til slike miljøer også forsvinner. Det internasjonale samfunnet må være med å skape et konsensus blant alle de krigførende partene on hvor grensene går. De må inkludere rom for sivile organisasjoner i fredsforhandlinger, mener Hamedi som også har en oppfordring til egne myndigheter:

– Afghanske myndigheter må avstå fra å bruke sivilsamfunnet til sine formål, og sørge for at vi får et trygt og godt rom der vi ikke er mål for den ene eller andre gruppa.

[ Truer med bistandskutt ]