Verden

Tilspisset palestinsk maktkamp etter krigshandlingene

MIDTØSTEN: Hvem skal representere palestinerne framover? Spørsmålet er brennhett etter de blodige krigshandlingene mellom Hamas og Israel i forrige måned.

Palestinernes president Mahmoud Abbas snakket torsdag med Angela Merkel på telefon. Foto: Majdi Mohammed / AP / NTB

Den palestinske opinionen er tydelig påvirket av de siste krigshandlingene. Og president Mahmoud Abbas kommer ikke særlig godt ut av det.

– Det blir tydeligere for hver dag som går at Fatah-leder Abbas mangler legitimitet, sier Midtøsten-ekspert Lucia Ardovini ved Det svenske utenrikspolitiske institutt.

Etter nærmere 20 år ved makten har de politiske problemene sakte, men sikkert bare tiltatt for de palestinske myndighetene på Vestbredden. Nå er problemene åpenbare, mener hun.

Gammel konflikt

Konflikten mellom palestinerne på Vestbredden og Gazastripen er gammel.

Hamas har hatt makten i Gaza siden 2007, mens Abbas og en midlertidig Fatah-regjering har styrt på Vestbredden. Det er Abbas som representerer palestinerne utad. Flere land anser Hamas som en terrororganisasjon, og Hamas boikottes av blant andre USA og EU.

Men det har lenge vært en murrende misnøye med lederskapet på Vestbredden. 85 år gamle Abbas' periode som leder gikk formelt ut i 2009, men han har fortsatt å styre ved dekret siden.

---

Fakta om Fatah og Hamas

  • De palestinske selvstyremyndighetene ble opprettet etter Oslo-avtalen i 1993. Ifølge avtalen skulle de være palestinernes representant og ha en viss administrativ kontroll over Gazastripen og Vestbredden.
  • Det første palestinske valget etter Oslo-avtalen ble avholdt i 1996, da Fatah vant. Partiet var det største av de palestinske medlemsorganisasjonene i den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, som sammen med Israel signerte Oslo-avtalen.
  • Neste valg fant ikke sted før i 2006, da Hamas fikk flest stemmer. Men den islamistiske organisasjonen møtte raskt internasjonal motstand. For å løse den diplomatisk og økonomisk vanskelige situasjonen dannet Hamas og Fatah en felles regjering tidlig i 2007. Denne løsningen ble kortvarig.
  • Spenninger på Gazastripen senere samme år førte til åpen kamp mellom Fatah og Hamas, som endte med en administrativ inndeling av områdene – Hamas fikk kontrollen over Gazastripen og Fatah over Vestbredden.
  • Fatah og Hamas har siden ved flere anledninger forsøkt å finne en felles vei fremover uten å lykkes. Det siste forsøket på samtaler ble holdt i Kairo i februar 2021.

Kilde: TT/Landguiden

---

Protester mot Fatah

Palestinske demonstranter og aktivister har lenge beskyldt Abbas for ikke å ta en mer aktiv rolle for å stanse Israels aggresjon.

Under kampene i mai protesterte mange av palestinerne på Vestbredden mot Fatah og i solidaritet med det Hamas-styrte Gaza.

Det ble tatt ille opp av myndighetene på Vestbredden. Nyhetskanalen Al Jazeera opplyser at mange av studentene som deltok i demonstrasjonene, ble pågrepet og anklaget for oppvigleri. De er dessuten anklaget for å ha forulempet symbolsk viktige ledere.

– Som alltid når makten blir truet, griper den til frihetsberøvelse. De kan ikke tillate seg intern motstand. Det er et tegn på at Abbas er svekket og mangler legitimitet, mener Ardovini.

A Fatah flag is placed on top of a rubble heap beside a building previously destroyed by an air-strike following a cease-fire reached after an 11-day war between Gaza's Hamas rulers and Israel, in Gaza City, Friday, May 21, 2021. (AP Photo/John Minchillo)

Unge mennesker

Hun legger til at mange av dem som protesterte på Vestbredden og i Øst-Jerusalem til støtte for Gazas befolkning, er unge mennesker.

– De er for unge til selv å ha vært politiske aktive under den andre intifadaen (2000-2005). De er lei av politikere som etter mange år ved makten ikke har lyktes med å bedre situasjonen for dem. Og mange oppfatter det slik at politikerne faktisk selv er fornøyde med tingenes tilstand.

Ikke valg siden 2006

De unge er dessuten svært misfornøyde med at de ikke har kunnet stemme på over 15 år.

Det var planlagt valg 22. mai – det første siden 2006. Men valget ble utsatt.

Abbas oppga årsaken til utsettelsen med uenigheter med Israel om stemmegivning i Øst-Jerusalem. Han ville ha garantier om at palestinerne som bor i Øst-Jerusalem, også får stemme.

Ardovini mener Abbas bare brukte dette som et påskudd til å utsette valget.

– Den virkelige grunnen er at han er sterkt svekket akkurat nå, mener hun.

Utbredt oppfatning

Det er en utbredt oppfatningen at Abbas tok beslutningen om å utsette valget fordi han er så upopulær.

Det tyrkiske magasinet TRTWorld skriver at Abbas trolig føler seg truet. Blant andre av Nasser al-Kidwa. Han er nevø av Fatahs ikoniske leder Yasser Arafat, som i sin tid grunnla Fatah og som var palestinernes første leder.

Nasser al-Kidwa ble nylig sparket ut av Fatah etter at han kunngjorde at han ville stille som presidentkandidat til det planlagte valget 22. mai. Han har dannet en utbrytergruppe som kaller seg Frihet.

Palestinernes problem er at de ikke har andre å stemme på.

—  Lucia Ardovini, Midtøsten-ekspert ved Det svenske utenrikspolitiske institutt.

Abbas gjorde det klart at partiet skulle stille med en samlet liste for å unngå tap av stemmer til Hamas, som stiller med en samlet liste.

Etter å ha blitt sparket ut av Fatah, oppfordret al-Kidwa andre Fatah-ledere til å stå opp mot Abbas.

– Jeg tror mange palestinere ønsker endringer. De mener det er på tide å velge en ny vei i håp om en bedre framtid, uttalte han til Al Jazeera.

Også den kontroversielle eksilpolitikeren og Fatahs tidligere sikkerhetssjef på Gazastripen, Mohammed Dahlan, skal oppleves som truende for Abbas.

Dahlan har levd i eksil siden 2011 etter en bitter feide med Fatah. Tidligere i år forsøkte han å kjøpe seg popularitet ved å sende 40.000 doser med koronavaksine til Palestina.

Hamas ikke stort bedre

Misnøyen med Fatah betyr ikke nødvendigvis at Hamas vil styrke sin posisjon.

– Misnøyen i befolkningen gjelder både Fatah og Hamas. Hvis det var valg i dag, tror jeg begge parter ville score like dårlig. Palestinernes problem er at de ikke har andre å stemme på, sier Ardovini.

Ardovini tror det på sikt kan bli dannet nye politiske partier.

Under konflikten trådte unge palestinere fram i sosiale medier – og de fikk et bredt internasjonalt publikum. Dersom det blir dannet en ny politisk bevegelse, tror jeg den vil springe ut av denne gruppen, sier Midtøsten-eksperten.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verden