Verden

Flyktningavtalen i ferd med å rakne

For fem år siden ble EU og Tyrkia enige om en kontroversiell flyktningavtale. Nå er avtalen i ferd med å rakne. Partene må finne nye løsninger, mener eksperter.

I september 2015 gikk bildet av den livløse kroppen til den syriske treåringen Alan Kurdi verden over. Han var blitt skyllet i land på en strand i Tyrkia.

Bildet av den lille, døde kroppen sendte sjokkbølger over hele verden og ble en grusom illustrasjon på den store flyktningtragedien som utspant seg som følge av borgerkrigen i Syria.

Ble enige om en avtale

Seks måneder senere ble Tyrkia og EU enige om en avtale. Den gikk ut på at Tyrkia skulle motta politiske og økonomiske fordeler for å takle strømmen av migranter og flyktninger.

Fra EUs side var hensikten å stoppe den ukontrollerte flyktningstrømmen. Man ville også hindre menneskesmugling ved å stenge den største flyktningruten til Europa, som går mellom Tyrkia og Hellas.

Avtalen reduserte antallet flyktninger og migranter som nådde Europa. På sin side mottok Tyrkia flere milliarder euro i EU-støtte.

Men Brussel holdt ikke sine løfter om blant annet å lette på visumbestemmelsene.

Avtalen er også blitt sterkt kritisert av FN og menneskerettsorganisasjoner.

Mange millioner flyktninger

Tyrkia huser i dag rundt 6 millioner flyktninger og migranter, nærmere 4 millioner av disse kommer fra Syria. Det er 2 millioner flere enn i 2016, og den store gruppen flyktninger utgjør en svært tung byrde for Tyrkia.

I 2011 hadde landet bare rundt 60.000 asylsøkere – det var altså før borgerkrigen i Syria brøt ut.

Tidlig i fjor kollapset nærmest avtalen, da tusenvis av flyktninger, hovedsakelig fra Afghanistan, Pakistan og Irak, strømmet til grensen mot Hellas. Det skjedde etter at Tyrkia åpnet opp grensene sine fordi de fryktet flere flyktninger fra Syria.

Krisen ved grensen ble avbrutt av pandemien. Men nå er det på tide å reforhandle avtalen, mener Sinem Adar, som jobber med tyrkiske spørsmål i den tyske tenketanken SWP.

– Det trengs mer penger og avtalen må utvides til andre migrantgrupper i Tyrkia, mener Adar.

– Fremtidige programmer bør også støtte integrering ettersom de fleste syrere sannsynligvis vil bli i Tyrkia, legger hun til.

---

Flyktningavtalen mellom Tyrkia og Hellas

  • Avtalen trådte i kraft 20. mars 2016 og innebærer at migranter og flyktninger som ankommer Hellas skal sendes tilbake til Tyrkia, mot at EU tar imot syriske kvoteflyktninger fra leirer i Tyrkia. Dette er blitt kalt en «én mot én»-løsning.
  • Fra EUs side har hensikten med avtalen vært å stoppe den ukontrollerte strømmen av flyktninger og migranter, samt å hindre menneskesmugling.
  • Ifølge avtalen skal EU dekke alle kostnader knyttet til retur og gi finansiell støtte til Tyrkia.
  • Avtalen har blitt møtt av kritikk fra FN og flere internasjonale organisasjoner som Amnesty International, Leger Uten Grenser og Redd Barna, da de mener den strider mot internasjonale konvensjoner.

(Kilde: NTB/SNL)

---

Irregulære migranter

Man regner med at det er rundt 2 millioner irregulære migranter i Tyrkia.

– De er nå den største bekymringen, sier Murat Erdogan, som er sjef for senteret for migrasjonsforskning ved det tyrkisk-tyske universitetet i Istanbul.

– Flere av disse vil trolig prøve å ta seg inn i andre land i Europa fram for å bli sendt tilbake der de kom fra, sier han.

Partene må finne nye løsninger

Pandemien satte flyktningspørsmålet på vent. Nå er det på høy tid å finne nye løsninger.

– Avtalen mellom EU og Tyrkia vil falle sammen dersom den ikke blir reforhandlet eller avløst av en annen, sier Gerald Knaus fra tenketanken European Stability Initiative ( ESI).

– EU må øke bistanden til flyktninger i Tyrkia og begynne å ta inn flere mennesker, understreker han.

Murat Erdogan er enig.

– Myndighetene i Tyrkia vil ellers bli fristet til å la flyktninger ta seg over til Europa – som et forhandlingskort, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verden