Verden

Hellestveit tar nådeløst oppgjør med Jemen-krigens bakmenn

Krigen i Jemen er en fordekt, fornektet og forglemt konflikt, og vestlige land har bidratt til å gjøre landet til verdens verste humanitære krise.

[object Object]

Det slår Cecilie Hellestveit fast i sin nye bok «Ulykkelige Arabia – verden etter Jemen», som er en nådeløs fortelling om hva som ledet opp til krigen i Jemen, hvem som har rasert landet og hvilke kyniske aktører som i seks år har skvettet bensin på bålet.

Hellestveit, som er en av Norges fremste folkerettseksperter, tegner et særdeles lite flatterende bilde av Saudi-Arabias og De forente arabiske emiraters krigføring, men sparer heller ikke land som USA og Storbritannia, som støtter og forsyner dem med store mengder våpen.

Selv om boken i utgangspunktet handler om Jemens historie og beskriver et land «uten statsmakt i vanlig forstand, som styres av relasjoner snarere enn institusjoner», dreier den seg vel så mye om det store trekantdramaet i Midtøsten, mellom det hun betegner som «et fremoverlent, men presset Iran, et panisk, men sammenbitt Saudi-Arabia, og et USA som lister seg ut av Midtøsten for å prioritere viktigere interesser andre steder».

Mektig kronprins

Hellestveit forteller også hvordan houthiene kunne gripe makten i hovedstaden Sana i 2014, og hvorfor Jemen i alle år har vært en helt sentral base for al-Qaida.

Boken viser hvorfor Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin-Salman gikk til krig mot houthiene, ikke bare for å holde Iran på avstand, men også for «å få fjernet mektige fiender i kampen om tronen» og i håp om å sikre Saudi-Arabia direkte tilgang til Indiahavet.

Ved å kontrollere Jemen ville oljeeksportøren «Saudi-Arabia kunne omgå både det Iran-kontrollerte Hormuzstredet ut fra Persiabukta, det Egypt-kontrollerte Suez i nordvest» og dermed frigjøre seg fra sin egen geografi, påpeker Hellestveit.

Strategisk viktig

Jemen har en langstrakt kystlinje og ligger strategisk plassert ved Bab al-Mandeb-stredet, inngangsporten til Rødehavet. Landet har «gått fra å være periferi til å havne farlig nær begivenhetenes sentrum når den globale makten forskyves mot Asia og en ny verdensorden skal sette seg», skriver Hellestveit.

Det trange Bab al-Mandeb-stredet forbinder både Indiahavet og Middelhavet, og Stillehavet og Atlanterhavet, og 65 prosent av verdens oljeforsyning passerer der.

– USA trekker seg ut av ørkenen i Afghanistan, Syria og Irak og drar til sjøs. Kina og Russland ruster også opp maritimt. I motsetning til ørkenkrigene etter 2001 i Afghanistan, fra 2003 i Irak og 2011 i Libya, har Jemen etter 2015 stått i sjøkrigens tegn, konstaterer hun.

Både Kina og USA har etablert marinebaser i Djibouti, på den andre siden av Bab al-Mandeb-stredet, og Tyrkia forsøker å få i stand en havneavtale med Sudan.

Kontrollerer havner

Hellestveit tegner også et bilde av De forente arabiske emirater som en stadig mer sentral aktør til havs, med kontroll over havner fra Somalia og nordover rundt Afrikas Horn til Eritrea.

Emiratene har også sikret sine allierte i Jemen kontroll over havnen i Aden, noe de har gjort ved hjelp av leiesoldater fra land som Colombia og Serbia, og ved å likvidere et 20-talls reformvennlige politiske og religiøse ledere, ifølge Hellestveit.

Emiratenes kronprins Mohammed bin Zayed al-Nahyan, som i 2019 trakk landet fra den saudiledede koalisjonen, «går gjerne for å være den mest strategisk anlagte nålevende statslederen i Midtøsten», konstaterer hun.

Dronekrig og våpen

Både USA, Storbritannia og andre land og aktører får sine pass påskrevet i Hellestveits bok.

Jemen var Barack Obamas viktigste «ikke-krig», og de mange droneangrepene USA under hans kommando utførte mot antatte al-Qaida-mål der, bidro til å gjøre «Obama til den presidenten i USAs historie med ansvar for flest utenomrettslige henrettelser», skriver Hellestveit.

Obamas etterfølger Donald Trump lovet i 2018 Saudi-Arabia amerikanske våpen til en verdi av 100 milliarder kroner, og Storbritannia har siden 2015 gitt lisens til salg av våpen for rundt 60 milliarder kroner til landet.

Britene har også over 6.000 kontraktører og personell fra det britiske flyvåpenet stasjonert i Saudi-Arabia, der de trener flygere, vedlikeholder landets kampfly og laster dem opp med bombene som slippes i Jemen.

Kina har forsynt Emiratene med «drapsdronen Wing Loong II (tilsvarer amerikanernes MQ 9 Reaper) og missilet AKD-10 (tilsvarer amerikansk Hellfire)», skriver hun.

Kritiserer FN

Hellestveit kommer også med krass kritikk av FN i boka og konstaterer at Sikkerhetsrådet «ble bondefanget» da det autoriserte krigen.

Gjennom sanksjonsregimet som er innført, har Sikkerhetsrådet også rettferdiggjort den saudiledede koalisjonens knallharde håndhevelse av sanksjonene og bidratt til å kamuflere en utspekulert plan om å presse klaner til å vende seg mot houthiene, som har svart med samme mynt, skriver hun.

– En vesentlig forklaring på omfanget av den humanitære katastrofen i Jemen ligger altså her. Mat, vann, medisiner og drivstoff til sivilbefolkningen har blitt en del av selve krigen. FNs sikkerhetsråd har ikke vært i posisjon til å ta ordentlige grep, men har havnet i en rolle der rådet ufrivillig har lagt til rette for bruk av sult som pressmiddel og krigsmetode for krigførende parter, mener Hellestveit.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verden