Verden

Nå kommer en hær av vaksiner

VAKSINE: Den globale vaksinekampanjen har hatt en treg start, men nå er Verdens helseorganisasjon (WHO) optimistiske. 66 vaksinekandidater er under utprøving.

Fram til midten av januar var det i hovedsak rike land som hadde startet vaksinering mot covid-19. Skjevfordelingen av verdens vaksiner var nylig tema både i møter hos G7-gruppen og i EU, hos FN har man vært svært bekymret.

– Takten på vaksineringen har vært veldig ulik og urettferdig. Kun ti land har distribuert 75 prosent av alle dosene så langt. Samtidig har 130 ikke fått en eneste dose, sa FNs generalsekretær António Guterres da han kommenterte vaksineskjevheten så langt, 17. februar.

66 prøves ut

Men nå er det også grunn til å være optimistisk. Denne helga kunne flere afrikanske og asiatiske land starte vaksineringen, blant annet med en vaksine fra kinesiske Sinopharm og russiske SputnikV.

V

Blant optimistene finner vi Verdens helseorganisasjon. Det globale omfanget av Covid19-pandemien har gjort det mulig å teste ut flere kandidater, og en hel liten hær av dem ventes å komme på markedet innen kort tid.

– Det er mer enn 176 vaksinekandidater, hvorav 66 nå er i utprøving. Så mange vaksinekandidater, på forskjellige plattformer og teknologier, øker våre sjanser til å finne flere trygge og effektive vaksiner, får Vårt Land opplyst fra pressesenteret til Verdens helseorganisasjon i Genève i Sveits.

Se antallet i boblene ved å holde musepekeren over.

Uheldig start

I vaksinealliansen CEPI følger de utviklingen av nye vaksiner tett. Der ønsker de nye bidrag, uansett opphavsland, velkommen. At det nå kommer flere kandidater på markedet, flere produsert utenfor Europa og USA, kan endre landskapet så langt.

– Dette er kjempeviktig, sier Stig Tollefsen, som understreker at alle vaksiner som vurderes av Verdens helseorganisasjon, og Covax, har gått gjennom nøye testing og utprøving. Tollefsen er vaksineforsker med doktorgrad i immunologi, og for øyeblikket Head of Strategic Science, ved CEPI.

CEPI er også opptatt av å styrke forskning og produksjon av vaksiner og har støttet flere av kandidatene som nå kommer på markedet. I løpet av året er planen å få distribuert to milliarder doser gjennom Covax, en ordning som skal sikre vaksiner til land som kanskje ikke har økonomiske muskler til å sikre dem selv.

Nye mutasjoner

CEPIs vaksineportefølje består for tiden av ni kandidater, hvorav to alt er i bruk, deriblant her hjemme. De siste ukene har Verdens helseorganisasjon åpnet for bruk av to nye vaksiner under såkalt nødlisens. En slik lisens tok organisasjonen for første gang i bruk under ebolaepidemien i Vest-Afrika i 2014 og 2015.

– Det er uheldig at vi ikke klarer å nå ut til alle på en gang. Vi har hele tiden sagt at ingen er trygge før alle er trygge. Vi ser nå at det dukker opp nye mutasjoner av viruset, for en befolkning, som kanskje også har mange immunsvekkede personer, gir disse god grobunn for virus som kan dukke opp i nye mutasjoner, sier Tollefsen.

Det er uheldig at vi ikke klarer å nå ut til alle på en gang. Vi har hele tiden sagt at ingen er trygge før alle er trygge.

—  Stig Tollefsen, seniorforsker ved Cepi

Blant de mutasjonene vi kjenner til, er mutasjoner som har ført til nye varianter oppdaget i blant annet Brasil og Sør-Afrika. I sistnevnte land har en andel av befolkningen svekket immunrespons som følge av HIV-positivitet. Befolkningsgrupper med immunsvikt er også viktig å få inkludert i uttestingen av vaksiner, så man er sikker på at nye vaksiner er trygge for alle.

– Dette er jo en global innsats, det er første gang vi ser et så stort internasjonalt samarbeid for å framskaffe vaksiner. WHO engasjerte seg tidlig, og sammen med Kina var man også raske med å dele opplysninger om selve viruset da de fikk det sekvensert, slik at man kunne starte å utvikle vaksiner. Dette er et unikt globalt engasjement.

Produseres lokalt

Tollefsen peker på at det ikke bare er vaksinene det nå samarbeides om å utvikle, men også det som skal til for å utvikle og produsere vaksiner. Han nevner blant annet glassampuller til å oppbevare vaksinedosene på, samt produksjonsutstyr som såkalte storskala inkubatorer, som er produksjonsutstyr som trengs for å dyrke enkelte vaksiner. Begge deler har man sett en knapphet på. Tollefsen håper også at man nå får tatt i bruk ny teknologi for å få opp produksjonskapasiteten, og utvikler nye måter å distribuere på som også kan brukes ved andre utbrudd.

Trass den noe skjeve starten er Tollefsen optimistisk. Cepi har det siste året gjort en bred kartlegging av produksjonskapasiteten, både med tanke på råmateriale til vaksinene samt den endelige vaksinen.

– Ikke minst ser vi etter fleksibilitet, i tilfelle en vaksine viser seg å ikke fungere godt nok, så kan man gå over til produksjon av en annen vaksine. For å korte ned tiden det tar å lage ferdig vaksine starter man produksjonen tidlig selv mens vaksinen er til uttesting, det medfører en risiko for at en vaksine må forkastes dersom den ikke er trygg, eller ikke gir god nok beskyttelse.

V

– Vi satser på at mye av vaksinen kan produseres lokalt, og at man får opp produksjonen. Kanskje kan vi ta i bruk en slags mobile fabrikker, som raskt kan flys eller kjøres ut ved lokale utbrudd. Her er vi avhengig av teknologien, men den mener vi at vi har.

---

Globale vaksiner

  • Per 19. februar var 11 vaksiner godkjent til bruk i minst ett land, av disse er fire kinesiske, to russiske og to indiske.
  • Kun to vaksiner, de som er utviklet av Pfizer og AstraZeneca, er per nå godkjent for distribusjon gjennom WHO og Covax. Det er ventet avgjørelse på Moderna-vaksinen snart. WHO skal også snart ta stilling til om to kinesiske og en indisk vaksine kan godkjennes.
  • WHO overvåker nå utviklingen av hele 176 vaksinekandidater, 66 av disse er til klinisk testing.
  • Norge og EU har godkjent og tatt i bruk vaksine fra Pfizer, Moderna og AstraZeneca.

Kilde: WHO, Covid19 vaccine tracker

---

Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden