Verden

Minst 331 miljø- og menneskerettighetsforkjempere drept i 2020, ifølge fersk rapport

UTSATT UNDER KORONA: 69 prosent av de drepte kjempet for rettigheter knyttet til land, urfolk og miljø.  Flere urfolk- og miljøorganisasjoner melder at koronapandemien har gjort dem som kjemper for å beskytte land og skog enda mer utsatt enn før.

Menneskerettighetsorganisasjonen Frontline Defenders har nylig kommet med sin rapport for 2020. Her melder de at 331 miljø– og menneskerettighetsforkjempere ble drept. 177 av drapene skjedde i Colombia.

85 prosent av drapene ble utført med skytevåpen. At Colombia skiller seg ut, forklares i rapporten med høy militær tilstedeværelse og et generelt høyt voldsnivå i landet.

– Dessverre bekrefter tallene fra Frontline Defenders tilbakemeldinger vi har fått fra partnerne våre, sier Aina Grødahl, seniorrådgiver i Regnskogfondet, i en pressemelding.

Hun er sterkt bekymret for hvordan kriminelle ser sitt snitt til å utnytte krisesituasjonen.

Det viser seg gang på gang at de gjør dette med livet som innsats.

—  Aina Grødahl, seniorrådgiver i Regnskogfondet

Livet som innsats

Regnskogfondet har i en spørreundersøkelse kartlagt konsekvenser av koronapandemien blant nærmere 60 av sine lokale partnerorganisasjoner. Flere melder bekymring for at økonomisk stagnasjon og krisetilstand øker ulovlig virksomhet i verdens regnskoger.

– Tømmerhogst, gullgraving, oljevirksomhet og jordbruksekspansjon er de største truslene mot urfolkssamfunn som lever i og av regnskogen. Å få juridisk anerkjennelse og respekt for sine rettigheter til skogen og landet de lever av er essensielt for å overleve som samfunn, sier Grødahl.

– Samtidig, de som står i frontlinjen trenger vår støtte, da de står opp mot sterke krefter i storsamfunnet og organiserte kriminelle miljøer. Det viser seg gang på gang at de gjør dette med livet som innsats.

Sårbare mot smitte

Regnskogfondet har selv erfart at representanter for urfolkssamfunn som organisasjonen jobber med har blitt drept eller opplevd alvorlige voldsepisoder. I oktober i fjor ble José Luis Malpartida angrepet og skutt på på åpen gate. Han overlevde angrepet, men flere av lederne i organisasjonen han jobber i har mottatt dødstrusler. Malpartida kjemper mot ulovlig hugst i Ucayali-området i Peru.

Nå har koronasykdom ført til ytterligere tap av viktige urfolksrepresentanter, noe som kan svekke den videre kampen for å sikre de gjenværende sammenhengende regnskogene mot ødeleggelser.

– Urfolk er ekstra sårbare for smittsomme sykdommer, og koronapandemien har lagt til en stor byrde på samfunn som i utgangspunktet har liten tilgang på informasjon og helsetilbud. Det er derfor brutalt å se at presset øker på disse samfunnene, og at representanter som aktivt jobber for å beskytte skogen, i tillegg til å oppleve økt grad av trusler, invasjoner og vold, også må beskytte seg og sine samfunn mot smitte, sier Grødahl.

Krever internasjonalt fokus

Regnskogfondet ønsker økt fokus på miljøkriminalitet og situasjonen for miljøaktivister. Colombia, Peru og Brasil har underskrevet den såkalte Escazu-avtalen som skal gi miljøforkjempere tilgang til beskyttelse, informasjon, deltakelse og rettferdighet i miljøsaker.

– Myndighetene må nå vise at de mener alvor gjennom å ratifisere og implementere avtalen, sier Grødahl.

– Beskyttelse av naturen er noe vi alle er avhengig av, og de dramatiske tallene fra rapporten bekrefter viktigheten av et internasjonalt fokus for å beskytte dets forkjempere. Når det internasjonale samfunnet skal planlegge for vaksiner og gjenoppbygging etter pandemien må tiltak for å bremse og reversere denne negative utviklingen inkluderes, sier Grødahl.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist på religionsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verden