Israel: Bekymret for ultraortodokse som blåser i smittervern

De siste ukene har konflikten mellom Israels ultraortodokse samfunn og resten av landet eskalert.

Mange ultraortodokse bryter helt åpenlyst koronarestriksjonene. Til stor irritasjon og sinne fra resten av befolkningen.

Et tydelig eksempel var da rabbineren Meshulam Soloveitchik (99) skulle begraves i slutten av januar. Titusener fulgte ham til graven gjennom Jerusalems gater. Tett i tett. Han døde av covid-19. En liknende massevandring skjedde da en annen rabbiner ble gravlagt.

Til tross for at Israel er i sin tredje lockdown, har mange ultraortodokse skoler vært åpne. Politiets forsøk på å stenge dem, har blitt møtt med demonstrasjoner, og angrep på politiet. Både begravelser og store bryllup har vært avholdt.

Brann og steinkasting

Tirsdag forrige uke brøt det ut kamper mellom politi og ultraortodokse menn etter en demonstrasjon. I bydelen Mea Sharim deltok hundrevis. Flere kastet stein, ødela biler, satte fyr på søppelkasser for å demonstrere mot pålegg om stengte skoler.

[ – Reglene sier vi skal feste og drikke denne dagen. Det tar vi bokstavelig, sier rabbiner Shimon Hurwitz om den jødiske festen Purim ]

Resten av Israel er rasende. Konflikten mellom det moderne israelske samfunnet og den ultraortodokse delen av befolkningen har vært spent over lang tid.

Ultraortodokse lever strengt og skiller seg helt ut fra sekulære jøder og fra andre religiøse israelere. Mange i Israel ser på dem som «snyltere», som ­lever på støtte fra staten. I en under­søkelse i 2018 svarte­ hele 77 prosent av de spurte i Israel at spenningene mellom de sekulære og ultraortodokse­ jødene er den største konflikten i landet.

De ultraortodokse utgjør utgjør rundt 12 prosent av befolkningen. I Israel bor det 9,3 millioner mennesker.

---

Ultraortodokse

• I 2017 kom tall som sa at befolkningen i landet er fordoblet om rundt 40 år. Nesten tre av ti vil da være ultraortodokse. De øker nemlig med fire prosent hvert år. ­Resten av den israelske befolkningen øker med to prosent. I følge Jerusalem Post vil de ultraortodokse utgjøre 16 prosent i 2030.

• Etter andre verdenskrig og jødeutryddelsen hadde studiet av jødenes hellige skrifter nesten forsvunnet. For å sikre deres støtte til den nye staten Israel i 1948, lot statsminister Ben Gurion 400 unge ultraortodokse som studerte Toraen, få slippe militærtjeneste.

– Da var det å kompromisse med de religiøse ikke så vanskelig – for de var så få. Det å få rett til statlig støtte for å studere hellige skrifter, utgjorde ikke mye økonomisk for Israel, sa Hilde Henriksen Waage, professor i historie på Universitetet i Oslo og forskningsprofessor på PRIO til Vårt Land før valget, høsten 2019.

---

Begravelse er respekt

Gilad Malach er direktør for Ultra-Orthodox Society Program ved Israel Democracy Institute, en uavhengig tenketank i Jerusalem.

På spørsmål om hvorfor titusener går i en begravelse og risikerer å bli smittet, sier han at det er utrolig viktig - for rabbineren er en hellig mann. Han står for den religiøse kunnskapen, og ved å komme i begravelsen, respekterer man det.

– Også det at de beundrer rabbinerne sterkt, hører med her. Dessuten vil noen hevde at det å møtes ute ikke er så farlig, og at de ikke anser statlige pålegg og reguleringer som noe de er forpliktet til å følge, sier Malach til Vårt Land.

Akkurat det understreker Mendy Moskowits. Han er ultraortodoks og forklarer hvorfor unge menn i tusenvis samles når en framstående rabbiner begraves:

– De er en stor del av livet vårt. Når du unge mennene drar i begravelse, er det fordi de føler at det er faren som er død. Ingenting vil hindre dem, de drar uansett, sier han til nyhetsbyrået AP.

[ I en IKEA-brosjyre rettet mot utraortodokse, var det noe som manglet ]

Det er rabbinernes ord som gjelder.

– Vi har hørt på dem noen tusen år. Vi kommer til å lytte til dem nå også, sier Moskowits.

For ham betyr det blant annet at guttene fortsatt skal sendes på skoler fordi «vi har rabbinere som sier at å studere Toraen redder oss og beskytter oss.»

Gilad Malach mener at de aller fleste ultraortodokse vet at covid-19 er farlig, men ikke i hvilken grad.

– Dette er et svært ungt samfunn, og mange som er smittet, fikk ikke alvorlige symptomer. Dermed konkluderer de med at det ikke er så farlig. Andre mener bønn og studier av hellige skrifter beskytter dem, sier han, og legger til at det også er mange som følger restriksjonene.

Men likevel er tallene alarmerende: Antall smittede og døde er mye høyere blant ultraortodokse enn resten av befolkningen, opplyser Malach.

– Det er ekstremistene – rundt ti prosent av de ultraortodokse - som er villige til å sloss med en gang sjansen byr seg. De er motstandere av staten, og anser at den ikke har autoritet over dem, sier han.

– Hvordan er de ansett i Israel?

– Veldig dårlig.

Ikke matte og samfunnsfag

Ultraortodokse barn går på egne skoler, og de har andre læreplaner enn resten av israelske barn. Mange av dem lærer så lite at de sliter med å få videregående utdanning. Det gjelder særlig guttene, som får lite eller ingen «sekulær» undervisning i fag som matte, engelsk eller samfunnsvitenskaplige fag. Bare ni prosent tar høyere utdanning. For jentene er tallet 12 prosent.

Halvparten av mennene studerer Toraen på fulltid, og er avhengig av økonomisk støtte fra myndighetene. De slipper også den ellers obligatoriske militærtjenesten. Kvinnene, ofte i dårlig betalte deltidsjobber, får i gjennomsnitt syv barn.

I dag er 50 prosent under 16 år, og bare fem prosent av dem er over 60, opplyser Malach.

Det er lite bruk av internett, TV og aviser. De har telefoner som er godkjent av rabbineren, flere enn før bruker smarttelefon, men i mye mindre grad enn resten av Israel.

Over halvparten av barna lever under fattigdomsgrensen. For resten av Israel er tallet ni prosent.

Vaksinetempoet går ned

Vaksinetempoet i Israel er gått noe ned i februar, med litt over 106.000 doser satt per dag. I januar var tallet over 127.000.

Statsminister Benjamin Netanyahu sa i forrige uke hva han mener er et hovedproblem: – Falske nyheter og overtroiske, noen ganger ondsinnede, oppfatninger som plantes i befolkningen og på internett, skriver NTB.

For å slå tilbake konspirasjonsteorier og desinformasjon, har det israelske helsedepartementet opprettet et «kommandosenter» som følger med i sosiale medier.

Her sitter det folk som overvåker meldinger på hebraisk, arabisk, russisk, engelsk og flere andre språk. De er logget på Facebook, Twitter, Instagram og Telegram, og staben skal utvides i løpet av de neste dagene.

Finner de åpenbar desinformasjon, kontaktes justisdepartementet – som så forsøker å overtale det aktuelle sosiale mediet til å fjerne påstandene.

Flere typer skepsis

NTB skriver at helsemyndighetene har en vanskelig oppgave siden ulike grupper av befolkningen er skeptiske av ulike grunner.

* Blant ultraortodokse jøder blir konspirasjonsteorier spredt av populære religiøse ledere.

* Palestinere med israelsk statsborgerskap – omtalt av myndighetene som israelske arabere – har generelt lav tillit til myndighetene. Denne gruppen utgjør omtrent 20 prosent av Israels befolkning.

* Mange unge israelere frykter ikke å bli alvorlig syke og er derfor mindre interessert i vaksinen.