Verden

Legger press på Brasil for å stanse avskoging

AMAZONAS: Det norske selskapet Storebrand leder en global investorgruppe med verdier for 60.000 milliarder kroner. De ber myndighetene ta grep for regnskogen. – At presset virker, er helt åpenbart, mener Greenpeace.

Avskogingen i Amazonas fortsetter å øke kraftig, og nådde det høyeste nivået på tolv år mellom august 2019 og august 2020, ifølge tall fra Brasils romforskningsinstitutt, INPE.

Til sammen 11.088 kvadratkilometer med skog ble ødelagt i Brasils del av verdens største regnskog i perioden. Det ødelagte området er på størrelse med Jamaica. Sist gang avskogingen var på et like høyt nivå, var i 2008.

– Avskoging i Brasil gjør det i økende grad vanskelig for selskaper og investorer å forsvare egne ambisjoner innenfor bærekraft. Utviklingen i Brasil i 2020 viser at dette haster. Nå forventer vi politiske forpliktelser fra den brasilianske regjeringen som resulterer i konkret handling de kommende månedene, sier Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, i en pressemelding.

Haster

Storebrand leder en global investorgruppe som jobber for økt dialog og samarbeid på tvers av næringsliv og politikk for å stanse avskogingen i Amazonas. Den ble opprettet i juli 2020, etter dramatisk akselerering i avskoging etter at Jair Bolsonaro tok over som president i 2018.

Fredag hadde gruppen et møte med den brasilianske visepresidenten, hvor de ba om kraftigere innsats for å redusere avskogingen. I møtet uttrykte visepresident Hamilton Mourão et ønske om å samarbeide med investorgruppen for å lykkes, ifølge Saugestad.

– Det er et positivt signal fra Brasils regjering at dialogen er ønsket. Nå haster det å få se reelle resultater i arbeidet mot avskogingen, sier han.

Investorene representerer til sammen verdier på 7000 milliarder dollar, eller over 60.000 milliarder kroner. Ifølge Saugestad er avskogingen i Brasil en direkte trussel mot verdier som eies av investorer i Storebrand, fordi avskogingen fører til økte klimaendringer og tap av natur og biomangfold.

Negativ utvikling

Spørsmålet er om lovnadene fra Mourão følges opp i praktisk politikk.

Brasils president Jair Bolsonaro stiller spørsmål ved om klimaendringene er menneskeskapt, og gikk til valg på å åpne for mer landbruk og gruvedrift i Amazonas. I tillegg har han foreslått å legge ned miljødepartementet og bygge en ny motorvei gjennom regnskogen.

En fersk rapport fra Observatório do Clima, Brasils største nettverksorganisasjon for klima og miljø, viser flere negative utviklingstrekk for Brasils regnskogspolitikk under Bolsonaro:

  • Miljøbudsjettet for 2021 er det laveste på denne siden av år 2000.
  • Til tross for to år på rad med økt avskoging og en økt mengde skogbranner, reduserer regjeringen budsjettposten for miljøinspeksjon og skogbrannbekjempelse med 27,4 prosent på statsbudsjettet for 2021.
  • To år på rad med kraftig økning i avskoging sammenfaller med en nedgang på 42 prosent i utdelte bøter for miljøødeleggelser i Amazonas.

– Presset virker

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, mener det er usikkert hvorvidt visepresidenten kommer til å levere.

– Det må vi avvente å se, men at Storebrand, KLP og investorgruppes press i Brasil virker, det er helt åpenbart. Ting går langsomt i Brasil, men er det ett språk Bolsonaro og visepresidenten forstår, er det pengespråk og maktspråk, sier Pleym til Vårt Land.

Uten presset fra aktører med økonomiske muskler – som den globale investorgruppen – hadde situasjonen for Amazonas vært enda verre enn i dag, tror han.

– Hadde situasjonen vært bedre med et annet regime? Ja. Hadde pressfaktorene virket bedre da? Ja. Utgangspunktet er nå ekstremt dårlig, men det blir litt mindre dårlig takket være det økonomiske presset enn det ellers hadde vært. Det er utrolig viktig i situasjonen vi er i nå.

Pleym etterlyser at norske myndigheter følger Storebrand, og i større grad legger økonomisk press på Brasils regjering for å stanse avskoging og tap av naturmangfold.

Avskoging og skogbranner er også en enorm trussel mot urfolk som lever av skogen.

Områdene som går tapt blir brukt til produksjon av soya og kjøtt.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.


Annonse
Annonse

Mer fra: Verden