Verden

Virus hindrer hjelp og forsoning

Både flyktninger og landets visepresident har testet positivt for koronaviruset i Sør-Sudan. Pandemien forsterker nå en humanitær krise i landet, og setter forsoningsarbeidet i fare

Bilde 1 av 2

I midten av mai testet flyktninger i leire både nord i Sør-Sudan, i Bentiu, og i hovedstaden Juba positivt for koronavirus. Noen dager senere ble det annonsert at visepresident Riek Machar, som er satt til å lede landets innsatsstyrke mot korona, også har testet positivt. Sammen med kona, forsvarsminister Angelina Teny, som også har avlagt positiv test, er Machar nå i karantene.

Offisielt har Sør-Sudan i underkant av 350 tilfeller av covid-19, men en svært begrenset testkapasitet. Det faktum at smitte er oppdaget i helt forskjellige deler av landet gjør at mørketall også er trolig. I mellomtiden gjør koronarestriksjoner i Sør-Sudan og nabolandene, en allerede alvorlig humanitær krise dypere. Landet har stadig portforbud om kvelden og natta grunnet den spente politiske situasjonen, skoler er stengt og det er restriksjoner på møter og reisevirksomhet. Nå er folk redd både pandemien og en utvidelse av portforbudet.–

– Folk er desperate

– Det er mange som er redde, ikke bare på grunn av pandemien, men fordi Sør-Sudan er helt avhengig av humanitær hjelp. Om man stenger ned mer av samfunnet på grunn av covid-19, hva er egentlig da alternativet for de mest sårbare, for kvinner og ungdom som selger te, brensel, for de som kjører motorsykkeltaxi? De som må ut å tjene hver dag for å få mat på bordet? spør prosjektkoordinator for Norsk Folkehjelp Michael Gorjin Kuol som befinner seg i Sør-Sudans hovedstad Juba.

Også andre er bekymret, Kari Øyen er på plass for Kirkens Nødhjelp.

– Folk er desperate og de får ikke mat til neste måltid hvis de ikke jobber på en eller annen måte – det er realiteten. Det er ikke noe sikkerhetsnett.

LES OGSÅ: Koronautbruddet ikke bare en kamp mot et virus, men også en kamp for mat og sosial overlevelse

Dyp humanitær krise

Sør-Sudan er ikke rammet av én, men fire kriser, ifølge FNs koordinasjonskontor OCHA.

Det er fortsatt politisk spenning og uro i landet, i løpet av mai har det vært kamper både helt sør og øst. I tillegg rammes Sør-Sudan nå også av de enorme gresshoppesvermene som har spist seg innover Øst-Afrika. Den tredje krisen er koronaviruset.

Disse tre krisene forsterker altså den humanitære krisen landet alt befinner seg i, og særlig er man bekymret for matvaresikkerheten. Det anslås at 7,5 millioner vil trenge humanitær hjelp i løpet av 2020. Seks millioner står i fare for å ikke ha nok å spise. Kuol påpeker at kvinner og barn er spesielt utsatt

– Nedstengning av alle ikke-kritiske virksomheter over hele landet, reiserestriksjoner og karantenebestemmelser har ført til mindre handel og tilgang til mat, økende matvarepriser og tap av inntekt i husholdningene. Vi vet at spesielt kvinner og barn er utsatt for underernæring når det er lite mat, sier Kuol.

Hjelpearbeid vanskelig

Sikkerhetssituasjonen i Sør-Sudan har lenge gjort landet til et av de vanskeligste og farligste stedene i verden å drive hjelpearbeid. 20. mai ble tre hjelpearbeidere drept i uro i delstaten Jonglei. En av dem en ansatt ved en klinikk drevet av Leger uten Grenser. FN har fordømt kampene, som til sammen kostet 242 mennesker livet. For både Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp fører restriksjoner på bevegelse og handel til ytterligere utfordringer

– For oss som driver hjelpearbeid er dette den vanskeligste situasjonen vi har hatt kanskje noen gang. Det er bortimot umulig å flytte folk til prosjektområder, vi får ikke forsyninger inn til landet, vi får ikke forsyninger ut i felt og lagrene begynner å gå tomme, forteller Øyen i Kirkens Nødhjelp.

LES OGSÅ: Regjeringen gir 541 millioner i ekstra i korona-bistand

Bekymret for at korona skal ta all energi

Også i Norsk Folkehjelp har de ekstra utfordringer. Kuol viser til at organisasjonen jobber spesielt med sivilsamfunnet, som nå er mer eller mindre lammet av koronarestriksjoner. Det betyr også at man ikke får fulgt opp den politiske prosessen. Det betyr at det vanskelige forsoningsarbeidet etter seks år med borgerkrig også nå står i stampe.

– Situasjonen i felt utenfor Juba er forverret, det er uro og hevnangrep flere steder. Grunnet en sendrektig politisk prosess med å utnevne nye delstatsguvernører og fravær av fungerende myndigheter øker volden, og med det de grove bruddene på menneskerettighetene og angrep mot sivilsamfunnet, sier Kuol

Han er nå bekymret for at covid19 skal ta all energien til det internasjonale samfunnet og at den politiske og humanitære krisa i Sør-Sudan skal bli for vanskelig å takle.

– Midler til utvikling, til sivilsamfunn, kampen for menneskerettigheter og fredsprosessen forsvinner allerede. Det er en utfordrende tid for Sør-Sudan og donorene vil kanskje ikke ta sjansen.

LES OGSÅ:

• Ekspert: – Tostatsløsningen er død hvis Israel annekterer

De ultraortodokse miljøene fikk skarp kritikk for å holde synagogene åpne for lenge

• Geir Ove Fonn: Frp vil krympe bistanden. Så langt taler de for døve ører

---

Sør-Sudan

  • Fikk sin selvstendighet i 2011.
  • Borgerkrig siden 2013.
  • En ny samlingsregjering tiltrådte i februar i år. Tidligere opprørsleder Riek Machar innsatt som en av fem visepresidenter.
  • Minst en større opprørsfraksjon og flere lokale militser har ikke lagt ned våpnene.
  • FNs koordineringskontor OCHA anslår at 7,5 millioner sørsudanere vil trenge hjelp i løpet av 2020. Mer enn halvannen million sørsudanere er på flukt i eget land, 2,2 millioner er flyktninger i nabolandene.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden