I 1980 var gjennomsnittlig forventet levealder på jorden 62 år. I 2015 var dette økt til 72 år. Blant årsakene er forbedret helsestandard i fattige land, med lavere spedbarnsdød og færre som dør av malaria og aids.
Velstandsgevinst
Økt velstand fører generelt til bedre helse, men bildet er ikke entydig, ifølge siste Global Burden of Disease-studie:
– Utvikling er viktig, men ikke avgjørende for helse. Vi ser land som har forbedret seg langt raskere enn det som kan forklares ut fra inntekt, utdannelse eller fertilitet. Og vi ser fortsatt også land, blant andre USA, med langt dårligere helse enn de skulle ha ut fra sine ressurser, sier Christopher Murray ved Washington-universitetet i Seattle i forbindelse med lanseringen av studien.
LES OGSÅ: Slik så Obama ut da han ble president
Rusmisbruk
Studien viser at bedret helsetilstand med betydelig lengre forventet levealder, blir bremset av blant annet krig, overvekt, diabetes og misbruk av alkohol og narkotika.
Det blir pekt på to motstridende tendenser:
• Mellom 1990 og 2015 ble den globale forekomsten av dårlige sanitærforhold, innendørs forurensing, undervektige barn og røyking redusert med 25 prosent.
• I samme periode økte yrkesrisiko, forekomsten av overvekt og rusmisbruk med 25 prosent.
Kosthold
Andre risikofaktorer blir forverret av uheldig livsstil med dårlig kosthold, manglende trening og røyking, som fører til en betydelig helsebyrde.
Høyt blodtrykk var den sterkeste risikofaktoren i 2015, og bidro til 9 prosent av verdens samlede helsetap. Deretter følger røyking (6,3 prosent), høyt blodsukker (6,1 prosent) og høy kroppsmasseindeks (BMI) (5 prosent).
Forlenget levealder betyr flere år med kroniske helseplager. De helseplagene som sterkest reduserer antallet friske år, er luftveissykdommer og diaré.
Tre av ti av verdens befolkning har betydelige plager med tennene, mens omtrent to av ti sliter med spenningshodepine, blodmangel eller svak hørsel. Andre fremtredende sykdommer og plager er migrene, dårlig syn, herpes og parasittiske ormer i kroppen.
LES OGSÅ: Sannheten om forskning og sukkerindustrien
Menn tar innpå
En norsk mann kan forvente å leve 80 år, mens kvinner har en forventet levealder på 84 år.
Det er menn som har hatt desidert best utikling i forventet levealder siden 1990, da norske menn bare hadde forventet levealder på 75 år – hele sju år mindre enn kvinner.
Nordmenn har omtrent samme forventede levealder som israelere, mens vi sammenlignet med amerikanere kan forvente å leve rundt tre år lengre.
LES OGSÅ: – Alle kan få et rusproblem
Enorm ulikhet
Det er mange års forskjell i forventet levealder mellom nordmenn og innbyggerne i de landene Norge gir mest bistand til:
• Afghanistan mottar mer norsk bistand enn noe annet land, og forventet levealder ligger rundt 54 år – 25 færre leveår enn i Norge.
• I det afrikanske landet som får mest norsk bistand, Malawi, er forventet levealder for kvinner og menn henholdsvis 63 år og 58 år.
• I de palestinske områdene – som er tredje største norske bistandsmottaker – er levealderen langt høyere enn i afrikanske land, med 78 år for kvinner og nærmere 72 år for menn.
Norge eldes
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) sin befolkningsframskrivning forventes nordmenns levealder å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og fra 84 til 89 år for kvinner. Dermed minker stadig gapet i levealder mellom de to kjønnene.
Både antallet og andelen eldre øker framover. I hovedalternativet til SSB stiger andelen av befolkningen som er 70 år og eldre fra 11 prosent i dag, til hele 19 prosent i 2060.
LES OGSÅ: Mannlige prester på levetoppen