Tidligere president Donald Trump og hans støttespillere har på de siste valgmøtene fram mot tirsdagens valg fortsatt med å spre udokumenterte påstander om motkandidaten, visepresident Kamala Harris, og har økt omtalen av mulig valgfusk. Som på forhånd skaper tvil om valgresultatets troverdighet.
På et valgmøte i New Mexico forrige uke sa Trump ifølge CNN blant annet at han helt sikkert ville vinne «hvis vi kunne få Gud ned fra himmelen til å telle stemmene».
Søndag i Lititz i hjertet av amishfolkets område i delstaten Pennsylvania åpnet vertene fra den nettbaserte TV-kanalen Right Side Broadcasting, som sender alle Trumps valgmøter, med å si at Kamala Harris håner kristne og angriper religiøse velgere på sine valgmøter.
Deretter oppfordret Trumps tidligere pressesekretær i Det hvite hus, Sarah Huckabee Sanders, deltakerne på valgmøtet til å fortelle folk som ikke har tenkt å stemme på Trump at valget er flyttet til desember. «Vi trenger dem ikke», sa Sanders.
Da den republikanske presidentkandidaten selv kom på scenen, brukte han de første 20 minuttene på å kritisere det amerikanske valgsystemet og gjennomføringen av valget.
Det ventes flere saker når valglokalene stenger og opptellingen starter
Trump kritiserte blant annet den utstrakte bruken av brevstemmer, samtidig som han – uten å gå i detaljer – hevdet at man i enkelte delstater kan bruke hele 12 dager på å avslutte valghandlingen. Da han spurte tilhørerne hva som skjer i mellomtiden, svarte flere: «De jukser!», hvorpå Trump svarte at det er «et falskt valg».
– Dette valget handler om advokater. Det står hundrevis av advokater ved alle valglokalene, la den tidligere presidenten til.
Rettssaker og sikkerhetstrusler
Allerede før valget har Det republikanske partiet ifølge CNN stått bak mer enn 130 rettssaker i forbindelse med valget, mens Det demokratiske partiet har ført et mindre antall saker. Det ventes flere saker når valglokalene stenger og opptellingen starter.
Ved forrige presidentvalg, i 2020, erklærte Donald Trump seier flere ganger før Joe Biden fire dager etter valgdagen ble erklært som vinner. Trump har fortsatt ikke formelt akseptert Bidens valgseier, og ifølge en fersk måling utført av Johns Hopkins-universitetet mener nesten halvparten av republikanske velgere fortsatt at Trump vant i 2020.
På andre valgmøter de siste ukene har Trump anklaget sin demokratiske motkandidat, visepresident Kamala Harris, for å slippe inn illegale immigranter i stort antall, slik at de kan stemme på henne.
Harris har på sin side flere ganger uttrykt tillit til valgprosessen. Og flere steder i landet har talspersoner for myndighetene forsikret om at illegale immigranter ikke har stemmerett, at det er ulovlig, og at det skjer svært sjelden.
---
Amerikanernes stemmer
- Litt over 231 millioner velgere har stemmerett ved valget, der det skal velges en president, 34 senatorer, 435 medlemmer av Representantenes hus og mange tusen andre politikere, dommere, høytstående embetsmenn og lokale representanter til for eksempel skolestyrer.
- Det er også 146 folkeavstemninger fordelt på 41 delstater. Ti av dem handler om å sikre retten til selvbestemt abort.
- Demokraten Kamala Harris og republikaneren Donald Trump ligger veldig jevnt på meningsmålingene, og interessen samler seg spesielt om delstatene Pennsylvania, Wisconsin, Arizona, Nevada, Georgia, North Carolina og Michigan, der valget er så tett at det kan gå begge veier.
- Omtrent halvparten av alle stemmer ved årets valg ventes å være avgitt før selve valgdagen.
---
Forhåndsdebatten om valgprosessenes troverdighet, sammen med økt sikkerhet ved mange valglokaler rundt om i landet, legger til enda flere uvanlige elementer til en valgkamp og nå også et valg som tester grensene for det amerikanske demokratiet. Flere meningsmålinger utført de siste ukene før valgdagen viser også utbredt bekymring blant velgerne.
Mange velgere er bekymret
Nyhetsbyrået AP har fått sitt analysefirma til å spørre velgerne om deres forventninger til tiden etter valget.
Målingen viser blant annet at fire av ti velgere sier at de er bekymret for at det vil komme voldelige forsøk på å omgjøre valgresultatet. En tilsvarende andel forventer juridiske utfordringer i forbindelse med valget. Og en tredjedel av alle velgere uttrykker bekymring for at embetsmenn på lokalt eller delstatsnivå vil forsøke å blokkere den formelle sertifiseringen av resultatet.
Mindre enn en tredjedel av velgerne sier at de ikke eller bare i liten grad er bekymret for at noen av disse utfordringene vil oppstå.
Generelt er det større tillit blant både demokratiske og republikanske velgere til at Kamala Harris vil akseptere et eventuelt nederlag. 93 prosent av de demokratiske og 59 prosent av de republikanske velgerne tror på det. Kun 9 prosent av demokratene tror at Trump vil akseptere et nederlag, mens 64 prosent av republikanerne tror det.
Frykten for vold, forsøk på å forstyrre selve valget eller uro helt fram til den endelige godkjenningen av stemmene i Kongressen 6. januar neste år er så utbredt at politiet og andre myndigheter har økt beredskapen flere steder i landet. Mange har blant annet valgt å øke sikkerheten kraftig ved valglokaler og opptellingssteder.
Avisen Washington Post skriver at nasjonalgarden er satt i beredskap i hvert fall i delstatene Nevada og Washington, at det er satt opp et ekstra sikkerhetsgjerde rundt delstatsparlamentet i Georgia, og at et opptellingssted i Arizonas største fylke, Maricopa, er beskyttet som et fort og overvåket av droner i luften. Samtidig har delstatens innenriksminister iført seg skuddsikker vest.
Det er også flere eksempler på at myndighetene på forhånd forsøker å være bevisste på hvordan de kan dempe potensielle tegn til uro eller forstyrrelser, slik at politiet ikke griper for hardt inn og dermed selv begrenser velgernes mulighet til å stemme i fred og ro. Dette kan være særlig relevant i deler av landet der det allerede finnes stor skepsis til politiet.
I vippestaten North Carolina har politibetjenter vært på kurs der det blant annet har blitt understreket at deres primære rolle er å beskytte valghandlingen og ikke å begrense folks rett til å delta. Andre steder er man på vakt overfor fenomenet kjent som «swatting», der samtaler til nødnummeret melder om ikke-eksisterende trusler som får politiet til å rykke ut med sine tungt bevæpnede SWAT-team.
Politiet og myndighetene er godt forberedt
Analyseenheten til mediehuset The Economist vurderer at «faren for en omfattende hendelse er begrenset, delvis fordi politiet og sikkerhetsmyndighetene er bedre forberedt».
Seniorforsker Darrell West fra tenketanken Brookings sier til The Atlantic at det blir en høydramatisk tid.
– Enhver liten uregelmessighet vil sannsynligvis bli blåst betydelig opp, og folk vil bruke isolerte eksempler som bevis på systemiske problemer.
Han mener at den største faren for vold vil være i forbindelse med opptellingen av stemmer.
Den store oppmerksomheten rundt valghandlingen og tiden etter må ses i lys av stormingen av Kongressen 6. januar 2021, da Trump nektet å akseptere sitt nederlag, samt de to antatte attentatforsøkene mot Trump under årets valgkamp, der retorikken også har blitt skrudd kraftig opp.
Begge presidentkandidatene beskriver sin motstander som en trussel mot demokratiet. Harris har kalt Trump en fascist, og hans tidligere stabssjef, David Kelly, har beskrevet Trumps fascinasjon for nazilederen Adolf Hitler.
Trump omtaler valgdagen som «frigjøringsdagen», beskriver den sittende regjeringen under president Joe Biden som «en okkupasjon», og har flere ganger omtalt tirsdagens valg som «det viktigste i landets historie».
Han kaller Kamala Harris blant annet «tilbakestående» og «kommunist». Og på valgmøtet søndag i Lititz skrudde han nok en gang opp angrepene sine mot store deler av amerikansk presse. Dette skjedde da han beskrev de tykke beskyttelsesskjermene som er satt opp rundt ham etter attentatforsøket i juli, når han holder utendørs valgmøter.
– Jeg har en glassplate her, og så har jeg ingenting her, og så er det igjen en der borte, sa Trump mens han pekte først til den ene siden, så rett fram og deretter til den andre siden.
Han forklarte først at det ikke var glass foran ham av hensyn til TV-kameraene som filmer derfra. Men så gikk han over i en forklaring om hvordan pressen står mellom ham og eventuelle angrep.
– Det eneste vi egentlig har i den retningen, er falske nyheter. Så for å treffe meg, må man skyte seg gjennom dem. Og det har jeg egentlig ikke noe imot, sa Trump videre.
Mange steder i USA har velgerne hatt mulighet til å stemme allerede før valgdagen. Ifølge blant andre mediet Scripps har halvparten av alle velgere benyttet seg av denne muligheten. På et valglokale i bydelen Lakeview i Chicago sto velgere i kø i regnet i mer enn fem timer for å avgi sin stemme.
Leder for valgkommisjonen i North Carolina, Karen Brinson Bell, ser den store forhåndsinteressen som et uttrykk for at velgerne ikke har mistet tilliten til valget.
– Valgdeltakelsen i år vitner om at folk ikke er redde for hva som vil skje ved valglokalene. De har tillit til prosessen vår, sier Bell til Washington Post.
