I den evangelikale megakirken Dream City på kanten av fjellene i nordlige Phoenix, Arizona, har det i det siste vært vanskelig å komme til gudstjeneste uten å bli forkynt en solid dose politikk.
Kirken har kjørt en serie gudstjenester under overskriften «Bibelen og stemmeseddelen», der det med bibelsitater argumenteres for den riktige holdningen til politiske temaer som Israel, migrasjon og abort.
Ved et bord i lobbyen står Debbie Vandenboom og deler ut skilt til å sette opp i hagen. Skiltene bærer en oppfordring til å stemme nei ved en folkeavstemning førstkommende tirsdag, som vil garantere retten til abort i Arizonas delstatsforfatning. Kirken kan ikke støtte en bestemt presidentkandidat, men for mange i menigheten føles et nei til abort naturlig sammen med en stemme på den republikanske presidentkandidaten, tidligere president Donald Trump.
Stemmer på Trump
Det gjelder blant annet en 24 år gammel kirkegjenger som kun ønsker å bli identifisert som Zoe G. Hun er imot provosert abort i alle situasjoner, også hvis en graviditet er en konsekvens av voldtekt eller incest. Hun mener at fosteret er et menneske helt fra unnfangelsen, og dette livet må beskyttes fremfor alt.
– Det gir ikke mening å snakke om unntak som tillater abort. Å legalisere abort betyr at man fjerner beskyttelsen av et annet liv. Det viktigste er å sikre ressurser og støtte til kvinner, slik at de forstår at abort ikke er den eneste løsningen hvis de ikke er helt klare til å bli foreldre, sier Zoe G.
Hun stemmer på Trump, selv om han gjennom valgkampen har vært uklar på hva han egentlig mener om abort.
Republikanerne har råd til en mer hyklersk kurs fordi de kan leve med et tvetydig budskap
— Massimo Faggioli, professor ved Villanova University
Upopulære innstramminger
Før Trump gikk inn i politikken, var han tilhenger av abort. Men da han i 2016 begynte å appellere til USAs religiøst konservative velgere, var det med løfter om markante lovinnstramminger. Hans største suksess på dette feltet var at han fikk innsatt tre nye dommere i USAs høyesterett, som sommeren 2022 omgjorde den nesten 50 år gamle grunnlovsbeskyttelsen av abortretten.
Dette har han tidligere skrytt mye av. 22 av de 50 delstatene har siden enten helt forbudt eller betydelig begrenset tilgangen til abort. Og særlig blant evangelikale velgere har det vært en forventning om at Donald Trump, hvis han kommer til makten igjen, vil sikre et føderalt abortforbud.
Men som professor emeritus i statsvitenskap Peter Bergerson fra Floridas Gulf Coast University sier, har Trump siden innsett at dette ikke var en populær vei å gå.
– Det er tydelig at delstatsparlamentene har gått for langt. Det har vi kunnet se ved en rekke folkeavstemninger, selv i konservative delstater som Kansas, sier Bergerson.
Han viser til at det i forbindelse med mellomvalget for to år siden ble avholdt folkeavstemninger om abort i seks delstater. Det var en total vinnersak for demokratene.
Målinger har vist at et flertall på 60 prosent av velgerne mener at abort bør være lovlig i alle eller de fleste tilfeller.
Jeg kan ikke stemme på en kandidat som støtter abort, for det kan gjøre meg medskyldig i drap på uskyldige babyer i livmoren
— Tom Bear, misjonær og Trump-velger
Biden var ingen abort-forkjemper
Joe Biden har som katolikk hatt vanskelig for å gå fullt inn i abortdebatten. Han har snakket om kvinners rett til å velge selv, men har vegret seg for å si ordet abort. Etter at Biden valgte å trekke seg som presidentkanidat, har Harris
dundret inn i valgkampen med fullt trykk på dette ene temaet. Hennes første kampanjestopp var i vippestaten Wisconsin, der abort er et særlig varmt valgtema.
Allerede før Harris kom på banen, hadde Trump tonet ned abortmotstanden i partiprogrammet som ble offentliggjort i forbindelse med Det republikanske partiets landsmøte i juli. Nyhetsbyrået Associated Press beskrev ham for et par uker siden som «konsekvent inkonsekvent» og konstaterte at Trump kommer unna med å si at mange abortlover i dag er «for strenge» og «vil bli endret» uten at han blir mer konkret.
Trump antyder dermed at han kan støtte unntak i tilfeller av voldtekt, incest og trusler mot morens helse. Men han har vært vag om hvordan han selv vil stemme i en abortfolkeavstemning i sin egen hjemstat, Florida. Og da han møtte Kamala Harris til valgkampens eneste TV-debatt mellom de to, gled han unna programlederens forsøk på å finne ut hva han mener om et mulig føderalt abortforbud.
Trumps klareste uttalelser handlet om en ubegrunnet påstand om at demokratene er mordere fordi de støtter abort i alle situasjoner – selv etter fødselen. Når han ikke vil ta stilling til en øvre ukegrense for abort, begrunner han det med at det nå er opp til de enkelte delstatene selv å bestemme sin abortlovgivning.
Tvetydig strategi
Mange politiske observatører ser Trumps handlinger som et forsøk på å finne en balanse der han verken støter bort de mest konservative kjernevelgerne eller de mange med et mer nyansert syn. Den vurderingen kommer blant annet fra historieprofessor og religionsekspert Massimo Faggioli fra Villanova University i Pennsylvania.
– Det som har skjedd, er at begge partier nå på hver sin måte er aborttilhengere. Men det er demokratene som er på defensiven på grunn av høyesterettsavgjørelsen. Republikanerne har råd til en mer hyklersk kurs fordi de kan leve med et tvetydig budskap, sier Massimo Faggioli.
Han mener at Trump har klart å presse demokratene til å bli enda tydeligere aborttilhengere enn de opprinnelig var. Dermed ser den republikanske kandidaten ut til å ha hatt suksess med sin tvetydige strategi.
– Selv om mange kristne og abortmotstandere ikke er begeistret for Trumps holdning til abort, finner de den fortsatt mer spiselig enn Harris og demokratenes. Mange sier at alle de andre er direkte onde fordi Det demokratiske partiet har blitt altfor woke og altfor ekstremt. Så det kan Trump godt overleve. Han vil ikke miste stemmer fra høyresiden, for de ser fortsatt på ham som bedre enn det Harris kunne være, sier Massimo Faggioli.
Denne vurderingen stemmer godt med konklusjonen en meget overbevist abortmotstander i delstaten Michigan har kommet til. Da Kristeligt Dagblad møtte ham i Dearborn i februar, beskrev han seg selv som enkeltsaksvelger og sa at han måtte komme nærmere valget før han kunne si med sikkerhet hvem han ville stemme på.
Men en uke før presidentvalget er Tom Bear helt avklart. Det blir Donald Trump.
– Jeg kan ikke stemme på en kandidat som støtter abort, for det kan gjøre meg medskyldig i drap på uskyldige babyer i livmoren. Jeg snakker her om politikere som aktivt søker støtte til abort. Jeg er ikke så sikker på at Trump har endret holdning. Men han har samme holdning til abort som president Ronald Reagan hadde i sin tid. Han liker ikke abort, og han ville foretrukket at kvinner fødte barna sine og kanskje adopterte dem bort. Det er veldig annerledes enn de som direkte støtter abort, sier Tom Bear.
---
Folkeavstemninger om abort
- På valgdagen 5. november holdes det også folkeavstemninger om abortspørsmålet i 10 av USAs 50 delstater.
- I Arizona, Colorado, Florida, Maryland, Missouri, Montana, Nebraska, Nevada og South Dakota stemmes det om å skrive retten til abort inn i delstatens forfatning.
- I Nebraska er det også folkeavstemning om å innføre abortforbud etter graviditetens første trimester, unntatt når en graviditet er et resultat av voldtekt eller incest, eller hvis morens liv er i fare.
- I New York er det folkeavstemning om et forslag som har som mål å beskytte delstatens nåværende liberale abortlovgivning mot fremtidige innstramminger i retning av forbud.
Kilder: ABC News og The New York Times.
---
