Baksiden av medaljen: Antall hjemløse stiger i OL-byen

– Te? Kaffe? Trenger dere mat? Klær? Tepper?

En gruppe frivillige beveger seg gjennom en teltleir langs Seinen. Her deler de ut varm drikke og nødvendigheter til de unge mennene som sover på gata i den franske hovedstaden. Går du rundt i Paris’ gater, kan du ikke unngå å legge merke til dem. Antallet hjemløse stiger.

Ved starten av året var det mer enn 4200 mennesker som sov på gata. Av dem er mer enn 600 familier med barn. Trolig er det enda flere, for mørketallene er store, forteller hjelpeorganisasjonene Vårt Land har snakket med.

Myndighetene prøver å gjøre de hjemløse usynlige, men i stedet for er de overalt

—  Noé Amiel, frivillig i Utopia 56

Hjemløse jages: – De vil holde det rent her

– Dere bør ikke komme hver dag. Politiet liker det ikke, sier en ung mann vi møter i en teltleir for enslige mindreårige. Han er tynt kledd, og får en varm kopp te av de frivillige. Kompisen, som sover i naboteltet, forteller at de har bodd på gata sammen «en god stund».

Den unge mannen, som ikke ønsker at Vårt Land skal identifisere han, fortsetter:

– På grunn av politiet må vi flytte oss mye. De vil holde det rent her langs Seinen på grunn av OL.

Her langs elven skal nemlig åpningsseremonien avholdes om få måneder. Da skal Paris og Frankrike vise seg fra sin beste side. I opptakten til OL, forteller hjelpeorganisasjonene i Paris at de har observert en stadig økende frekvens av bortvisninger av hjemløse fra offentlige steder og mer aggressivitet fra politiet.

Politiet i Paris ønsker ikke å svare på påstandene om økende aggressivitet og bortvisninger, men viser til de nye retningslinjene for hvilke områder som vil være tilgjengelig for allmennheten under OL og sier at sosial aktivitet vil kunne fortsette uavbrutt innenfor gitte områder.

Stenger av byen

I tillegg til bortvisning av hjemløse, er det stadig flere områder, hvor hjemløse pleide å kunne oppholde seg i fred, som nå er fysisk stengt av.

– Slike avsperringer ser vi overalt hvor det pleide å være camper for hjemløse, sier Noé Amiel, frivillig i Utopia 56, og peker på et stort, inngjerdet område, sperret av med store kampestein.

– Myndighetene prøver å gjøre dem usynlige, men i stedet for er de overalt. Midt i alt, sier Amiel.

Kastet ut hjemløse fra lagerlokale

Onsdag 17. april gikk fransk politi til aksjon mot et tomt lagerlokale i den sørlige delen av Paris. Målet var å kaste ut flere hundre hjemløse migranter, blant dem mange kvinner og barn, som hadde bodd i lokalet over tid.

– Okkupasjonen var den største i Paris. Den doblet seg på ett år etter at myndighetene ryddet området rundt OL-landsbyen. Mange som ble fjernet, kom hit, sier Paul Alauzy i Leger Uten Grenser ifølge NTB.

Myndighetene brukte busser for å frakte de bostedsløse til andre deler av Frankrike, som Pays de la Loire, Orleans og Bordeaux. Alauzy sier han frykter at det ikke går lang tid før mange av de som er blitt kastet ut, sover på gata igjen.

– Aldri følt meg så utrygg

Amiel er frustrert over at myndighetene jager bort hjemløse, uten å gi dem noe alternativ. Selv har han tidligere forsøkt å overnatte gata med hjemløse familier og unge i Paris, i protest mot myndighetenes politikk.

– Jeg har aldri følt meg så utrygg. Man er hele tiden redd for å bli trakassert, både av tilfeldig forbipasserende og politiet, forteller han.

Likevel var noe av det som gjorde mest inntrykk på han å se hvor mange små barn som bor på gata, og hvor lenge de blir boende der.

– Det yngste barnet jeg har møtt var ikke mer enn tre uker, sier han.

Boligmangel tvinger dem ut på gata

En av årsakene til at stadig flere bor på gata i Paris er boligmangelen. I dag har Ile-de-France regionen kun boliger til under ⅓ av menneskene som har søkt asyl i regionen. Noen asylsøkere får boliger gjennom andre tilbud. Men de fleste ender på gata.

På gata bor både asylsøkere med rett på offentlig hjelp, og personer med avslag som ikke kan returnere, for eksempel mennesker fra Afghanistan, Syria og Sudan.

I september 2023 ble det bråk da myndighetene stengte ned en av de største uformelle leirene for hjemløse i Paris og sendte dem på busser ut av byen. Fortsatt sendes de ut av byen, forteller Amiel.

Mange ender i mindre byer, der de ikke har nettverk, hjelpeorganisasjoner til å bistå dem eller tilstrekkelige offentlige tilbud, og har ikke annet valg enn å vende tilbake til gaten i Paris.

Avviser at OL er motivasjonen

At de driver med sosial rensing før OL, avviser Marc Guillaume, prefekt i Paris. Han sier at de allerede har økt budsjettene og bygget flere akuttovernattingstilbud. Hver natt huses rundt 120.000 mennesker. Likevel er kapasiteten sprengt, og de så behov for nye tiltak.

– Etterspørselen stiger og synker i takt med globale trender og flyktningstrømmen. Vi så ikke noe annet alternativ nå, sier han.

– Dette er villet politikk

For å rette oppmerksomheten mot den forverrede situasjonen for byens sårbare, har Medecins du Monde og en rekke andre humanitære organisasjoner tatt initiativ til oppropet Le revers de la médaille, på norsk Baksiden av medaljen.

Organisasjonene bak oppropet krever blant annet flere akuttovernattingsplasser i Paris og mer midler til solidaritetsarbeid.

At mennesker med rett på statlig overnattingstilbud bor på gata på grunn av mangel på bopel, mens man på få år har klart å bygge en egen OL-landsby med kapasitet for 14500 mennesker, er et godt eksempel på dobbeltmoralen som er kommet til syne i kjølvannet av OL-forberedelsene, mener Amiel.

– Dette er villet politikk, sier han og fortsetter;

– Myndighetene bruker de olympiske lekene som en unnskyldning til å implementere ny politikk, men dette vil ha konsekvenser lenge etter at OL er over.

Det avviser prefekten og sier at det ikke går an å sammenligning byggingen av den nye OL-landsbyen og akuttovernattingsplasser.