Utenriks

FN-rapportør: Juntaen i Myanmar viser tegn til desperasjon

Tanks i gatene, stenging av internett og skyting mot demonstranter. Militærjuntaen i Myanmar intensiverer kampen for å slå ned motstanden etter kuppet.

[object Object]

Søndagens utvikling bærer preg av desperasjon, mener FNs spesialrapportør for Myanmar Tom Andrews.

– Det er som om generalene har erklært krig mot folket i Myanmar, skriver Andrews på Twitter.

– Dette er tegn på desperasjon. Følg med generaler: Dere VIL bli holdt ansvarlig, skriver han videre.

Mørklagt nett

Søndag kveld meldte monitoren Netblocks at tilgangen til internett nærmest var fullstendig borte i Myanmar. Telenor, som er en av de største teleoperatørene i Myanmar, opplyste søndag at de hadde fått beskjed av militærjuntaen om å stenge deler av sitt nett og blokkere flere nettadresser (URL-er) og IP-adresser.

Nettnedstengingen er den tredje i landet på to uker.

Tidligere søndag ble pansrede kjøretøy observert i Myanmars største by Yangon for første gang siden militærkuppet 1. februar. Det fikk USAs ambassade til å rykke ut og be amerikanske borgere «søke tilflukt der de er».

– Folk frykter at noe fælt vil skje, sier et øyenvitne til den militære opprustningen til nyhetsbyrået DPA.

En rekke ambassader, deriblant Norges, sendte søndag en felles bønn til landets militære styrker.

– Vi ber sikkerhetsstyrkene om å avstå fra å bruke vold mot demonstranter som protesterer mot at deres legitime myndigheter er blitt styrtet, heter det i oppfordringen, som også Norges ambassadør har undertegnet, ved siden av blant andre USA, EU, Storbritannia og Danmark.

Åpnet ild

Juntaen i Myanmar truet på sin side søndag med represalier mot dem som skjuler etterlyste aktivister.

Men det la ingen demper på protestene, og søndag, for niende dag på rad, tok titusener til gatene i både Yangon, Mandalay og hovedstaden Naypyidaw og en rekke andre byer for å protestere mot kuppet.

I byen Myitkyina brukte sikkerhetsstyrkene både tåregass og åpnet ild for å spre demonstranter som protesterte foran kontorene til el-selskapet Buga.

Det er foreløpig uklart om soldatene skjøt med gummikuler eller vanlig ammunisjon.

Fem journalister som filmet sikkerhetsstyrkene i aksjon, ble pågrepet, ifølge lokale medier.

Telenor: – Dypt bekymret

Søndag kom det også meldinger om at telenettet kan bli forstyrret fra klokka 1 natt til mandag. Blant annet har Telenor, som er en av de største teleoperatørene i Myanmar, fått beskjed av militærjuntaen om å stenge deler av sitt nett og blokkere flere nettadresser (URL-er) og IP-adresser.

Telenor ville søndag ikke kommentere direktivet direkte, men skriver på side nettsider at de er «dypt bekymret» for utviklingen i Myanmar.

Motstanden mot det nye militærregimet kunne også merkes på nettet, der en gruppe som kaller seg BrotherHood of Myanmar Hackers sørget for å dekke over innholdet i landets offisielle nettavis med ord og bilder som tar avstand fra kuppet.

I Yangon samlet demonstrantene seg også utenfor Kinas og USAs ambassader. De anklager Kina for å støtte juntaen, men hyller USA for å innføre sanksjoner mot regimet.

Advarer

Lørdag ble det utstedt en ny ordre som åpner for at myndighetene kan gjennomsøke private hjem og pågripe personer uten arrestordre. I tillegg har juntaen utstedt arrestordre mot flere tungvektere innen demokratibevegelsen. Leger og andre yrkesgrupper som har deltatt i streiker, er også utsatt.

Blant dem som nå er etterlyst, er Min Ko Naing, som tilbrakte over ti år i fengsel etter å ha ledet demonstrasjonene mot det forrige diktaturet i 1988. Han var da student.

Han advarer nå mot at regimet kan komme til å slå hardt ned mot protestene.

– Vi må være forberedt, skrev han på Facebook lørdag.

Dermed brøt han forbudet som generalene har lagt ned mot bruk av plattformen. Få timer senere ble arrestordren mot ham utstedt.

Raseri i gatene

Store deler av Myanmars befolkning har vært i harnisk etter at soldater pågrep landets øverste sivile leder Aung San Suu Kyi og avsatte hennes regjering for snart to uker siden.

Store folkemengder har fylt gatene både i landets største byer og i avsidesliggende landsbyer i grenseområdene, der mange av landets minoriteter bor.

Militæret tok også makten i 1962, og da varte diktaturet i nesten 50 år. Kuppet er et hardt tilbakeslag for landets skjøre demokrati, som militæret gikk med på å innføre for rundt ti år siden.

Militæret har begrunnet maktovertakelsen med at valget i november var preget av omfattende fusk. Suu Kyis parti NLD vant valget overlegent.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Utenriks