Utenriks

FN advarer om at asylinstituttet er under angrep i Europa

Økende bruk av tvang og bortvisning av flyktninger og asylsøkere i Europa bekymrer FN, som advarer om at selve asylinstituttet er under angrep.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ber landene i Europa etablere uavhengige systemer for å overvåke og sikre retten til asyl og for å etterforske brudd på denne retten.

Gillian Triggs i UNHCR sier organisasjonen har mottatt «en strøm av rapporter om europeiske land som nekter flyktninger retten til asyl, sender folk hjem etter at de har nådd land eller territorialfarvannet og som bruker vold mot flyktninger på grensen».

– Tvang og bortvisning utøves på en voldelig og systematisk måte. Båter med flyktninger blir slept tilbake. Folk blir samlet opp etter at de har kommet i land og tvunget tilbake på havet. Mange har rapportert om voldsbruk fra statlige sikkerhetsstyrker, sier Triggs, som er assisterende høykommissær med ansvar for beskyttelse.

Høykommissæren for flyktninger advarer om at folk som ankommer Europa via land også blir anholdt og returnert med tvang til naboland «uten noen som helst vurdering av deres internasjonale beskyttelsesbehov».

En plikt, ikke et valg

Stater har plikt til å beskytte folks rett til å søke asyl, selv om de kommer inn i landet på ulovlig vis. Det går fram av Flyktningkonvensjonen fra 1951, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og EUs egne regler, påpeker UNHCR. Det er heller ikke lov å sende asylsøkere til andre land hvor de risikerer forfølgelse eller tortur.

– Å respektere menneskeliv og flyktningers rettigheter er ikke noe man kan velge å gjøre eller ikke. Det er en juridisk og moralsk forpliktelse, understreker Triggs.

Stater har rett til å kontrollere grensene sine, men de må også respektere menneskerettighetene, tilføyer hun.

UNHCR sier de har tatt saken opp med europeiske land og krevd gransking av mistenkte brudd på reglene og mishandling.

Stadig færre kommer

Antall flyktninger, asylsøkere og migranter til Europa har falt jevnt og trutt. I 2020 ankom om lag 93.000 mennesker, enten via land eller sjøveien, noe som er 23 prosent færre enn i 2019 og 33 prosent færre enn i 2018.

– Med så få ankomster burde dette være en situasjon som er mulig å håndtere. Det er synd at asylspørsmålet fortsatt er så politisert og splittende når tallet går ned, mener UNHCR.

Organisasjonen anerkjenner at enkelte land bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret med å ta imot nyankomne, og ber andre land ta sin del og vise solidaritet.

– Norge på samme spor

SVs Karin Andersen mener Norge følger i samme spor som resten av Europa, som hun hevder løper om kapp for å «radbrekke sine internasjonale forpliktelser».

– Det tok oss hundre år og to verdenskriger å bygge opp disse FN-avtalene om felles spilleregler når det er som aller vanskeligst. Også Norge har vedtatt innstramminger som FN sier bryter reglene og forsøker til og med å returnere asylsøkere til kriserammede Hellas, sier lederen for kommunalkomiteen på Stortinget, som har ansvar for innvandringspolitikken.

Andersen peker på at Norge nå har tatt plass i FNs sikkerhetsråd og mener landet derfor bør ta en lederrolle i å sikre at regler og anmodninger fra FN følges.

– Må suge ut giften

EU har i flere år strevd med å finne en mer rettferdig og human løsning for håndteringen av de mange migrantene, asylsøkerne og flyktningene som kommer til landene rundt Middelhavet.

Forsøket på å få på plass en ordning med omfordeling der de andre EU-landene tar imot asylsøkere fra Hellas og Italia, har ikke lykkes. I høst la EU-kommisjonen fram et forslag der det åpnes for at andre land kan bidra ved å returnere folk.

EUs innenrikskommissær Ylva Johansson advarer mot for harde ord i asyldebatten.

– Migrasjon er normalt. Debatten kan av og til bli giftig. Vi har et ansvar som politikere for å suge ut den giften, sier hun til nyhetsbyrået DPA.

Hun mener stormingen av Capitol Hill i Washington kan tjene som advarsel om hva som kan skje dersom debatten blir for hard.

– Det er det som skjer når giften får lov til å spre seg, sier hun.

EU-kommisjonen holdt torsdag en videokonferanse om temaet.

(©NTB)

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Utenriks